Close, but no Cigar!

Joda. Det gikk til på fölgende måte. Jeg debuterer som publikum på årets filmfestival. For å ikke kjenne meg ensom blant alle middelaldrende nazikulturmennesker som alltid kryper ut av sine höl når det er fest og mulighet for å synes, ba jeg J. fölge med. Det er han sjåfören som jeg prata om for noen dager siden. Vi så "The passion of Joshua, The Jew". En ganske slitsom film. Vi kom vel fram til at den var et bra innlegg i religionsdebatten. Skriver kanskje mer om den senere, for dette handler nemlig om noe annet. Dette handler om min liste over folk jeg ville treffe.

Etter at filmen var ferdig måtte J. på Riverton for å levere fra seg et bensinkort til en dude. Riverton ligger ikke langt fra Järntorget og Andra Långgatan der vi hadde planlagt å ta EN pils etter å ha gjort unna bensinkortprosjektet. Når vi närmer oss Riverton forklarer J. pedagogisk for meg at personen han skal möte befinner seg i Sky Bar, og det er lissom der filmfolket mötes for å diskutere nye prosjekter som aldri blir av. For å väre litt smidig og kompisaktig tilbyr jeg meg å stå i lobbyn å vente. Der finns det ihvertfall en avis jeg kan lese. Det går vel kanskje fem minutter för J. kommer tilbake. Vi viser ryggen til alle prettofolk som står utenfor og röyker, marsjerer i rask takt mot Järntorget. Jeg spör litt hvordan det er i Sky Bar (kjendiskåt som jeg egentlig er) og J. sier at det er "tråkigt". Alle sitter visst å lounger med hverandre. Så sier han "Jo, jag mötte en regissör i hissen". Oida, tenker jeg og spör hvem, men han vet ikke. Regissören hadde gjort en film som hette "The hamster cage", og det er her jeg flyr i taket. Nummer fire på lista, Larry Kent, indiependentfilmens canadiske far, hadde stått i en heis sammen med J. mens jeg kjeda meg i lobbyn. Han var visst ikke spesiellt cool eller spennende, men om man lager filmer som tåler karakteristikken "perversjon" spiller det ingen rolle for meg.

Det som begynte som en tulleliste ble plutselig veldig reellt og jeg kan nå smykke meg med at jeg har Larry Kent i andre, jeg ga bort Jim Morrison i tredje, og vi var fornöyde med byttet. Det ble forresten tre öl etterpå. Måtte jo feire.

Dagens låt begynner med disse ordene. Vet du hvilken låt og artist det er vinner du en sigarett.

It’s all the same, only the names will change
Everyday it seems we’re wasting away
Another place where the faces are so cold
I’d drive all night just to get back home

Dressur

På lördag når jeg var på vei til Bishop Arms for å ta en formiddagsöl med vovven og Anna, mötte jeg på Åse Kleveland. Hun er like elegant når hun balanserer gjennom sluddunderlaget ved en byggeplass näre Jerntorget, som hun er når hun står på scenen i Grieghallen. Jeg var när på å hilse, men det hele gikk så fort og Åse tok meg litt på senga. Mitt lördagshode hang ikke med så alt jeg tilböd var et smil. Et slags "Hei-du-som-også-er-norsk"-smil, men jeg tror ikke hun fatta det. Uansett smilte hun litt. Om det var til meg eller om det var ett generelt uttrykk for at hun var glad vet jeg ikke.

I går (söndag) zappa jeg igjennom ulike kanaler for å finne noe både jeg og kjäresten kunne drepe litt tid med. Fotball var vel egentlig ikke noe alternativ. Derimot stoppa jeg på Kanal 5. Denne underbare kanal som hver dag bringer så mye glede (?). "Fot älskling! Så dresserar du din man". Programmet som er av typen dokurealityrelasjonshumor er kjöpt inn fra den engang tunge kanalen BBC. Programlederen er en middelalderdame med kröllete blondt hår og en nasal britisk dialekt. Vi får opplyst at hun til vanlig trener hunder. Et par blir introdusert. Også de er rundt 50-60 en plass. De har ett problem, eller rettere sagt, hun har ett problem. Mesteparten av tiden hun er våken brukes til å rydde opp etter den feite mannen. Han er et rotehode som aldri husker hvor han legger saker, og aldri rydder opp etter seg. "Det er lettere å lage frokost, enn å rydde bort etter frokosten", var en av flere sympatiske kommentarer. Konseptet er da, som dere kanskje allerede har skjönt, at damen skal gå på ett lite dressurkurs. Det dreier seg om å ignorere adferd man ikke vil ha (altså at han roter), finne et alternativ (han rydder etter seg) og belönning når han gjör rett (oftest et klapp på armen eller skuldern i dette tillfellet). Fruen får kjeft av hundedamen ettersom fruen har en tendens å "nag nag nag", hvilket hundedamen sier at ikke fungerer. Hverken på hund eller mann. Jeg kan avslöre at hundemetoden funka. Istedet for å mase oppmuntra hu, og mannen ble dritfornöyd og kjente seg superflink når han gjorde noe rett. Nå kan vi selvfölgelig diskutere hvorfor dette skal fungere bedre på menn enn på kvinner eller om BBC (sannsynligvis) bruker gamle stereotypier for å selge et program. Lärerikt var det ihvertfall.

Ahh... om vi skal snakke litt om nyhetsbildet i Sverige i dag, er det en sak som stikker seg ut. Anna Sjödin er ordförande i SSU (som tilsvarer AUF) og hun var med noen kompiser ute på byn i helga. Det förte til et helvetes bråk som endte på glattcella for Sjödin. Hva som faktisk har hendt virker vanskelig å rede ut. Sjödin (som ifölge vitner var drita) sier at dörvakten kalte henne "vitt jävla slödder och hora". Dörvakta (som antagelig var edru) påstår at det var hun som slengte med kjeften. Han oppgir at Anna Sjödin kalte han "jävla svartskalle" når hun gikk og at hun da hadde sagt "Det är sådana som dig vi inte vill ha i det här landet". Mysigt va. Det hele tok plass på Crazy Horse i Stockholm rundt klokka to på natta. Personlig har jeg ikke valgt side ennå, men flere av personalet (som også var edrue) bekrefter historien til dörvakta. Bråket starta forövrig når de ble nekta servering. Hehe.. Noen som kjenner igjen seg kanskje?

Ähh.. Ellers er det ikke så mye som hender. Toto begynner å fatte at det utendörs man pisser. Dette med bajs foretrekker han fortsatt å gjöre inne. Så får vi bare sörge for at han eter bra og ikke får noe som kan lede til kaffebajs. Vi går stadig lengre turer og han blir töffere for hver dag.

Kan ikke noen bare kjöpe mine jävla ideér snart. I niiid da cash.

Röd dag

I min elektroniske (og fantastiske) planner, er denne vakre fredagen en röd dag i flere land:

[special day] Holocaust Memorial Day (UK), Anniversary for the Victims of National Socialism (Germany), Memorial Day (Italy), Anniversary for the Victims of Nazism (Poland)
http://en.wikipedia.org/wiki/Holocaust_Day

Where did all the good people go?

Det er mye greier som skjer for tida. I morra begynner filmfestivalen i Göteborg. En ukes filmtitting for de som er intresserte. Min kompis J. har fått en fet jobb (selvfölgelig idealistisk og ingen lönn) der han skal väre sjåför for festivalens VIPs. Han håper selvfölgelig ulike regissörer og skuespillere skal bruke hans tjenester som "the fixer". Lokalkjent og uten frykt for den svenske lovgivningen satser han på å tilby sine tjenester til de som vil ha den. Av de som kommer til Göteborg håper jeg at J. inviterer meg med når han henter (info hentet fra filmfestivalens hjemmeside):

1. Phil Morrison (bilde) - Junebug (USA)
   Amerikansk regissör (född 1968) vars karriär började med reklamfilm och musikvideor för artister som Sonic Youth, Yo La Tengo, Lemonheads och Juliana Hatfield. Hans debutfilm Junebug är en indiepärla som fått mycket uppmärksamhet i USA. Amy Adams som spelar en av rollerna, är en av de favorittippade inför Oscars-nomineringarna i kategorin bästa kvinnliga huvudroll.
2. Stellan Skarsgård (behöver vel egentlig ikke noen forklaringstekst)
3. Jan Svankmajer - Lunacy (Tjeckien) (svincoolt navn)
   Denne surrealistiske animationskonstnär är en kultfigur inom den moderna animationskonsten. Hans filmer har liknats vid tredimensionella Salvador Dalí-bilder. Jaromir Kallista är Jan Svankmajers producent.
4. Larry Kent - The Hamster Cage (Kanada)
   Har kallats den kanadensiske independentfilmens fader kommer till GFF med The Hamster Cage, hans tionde film på fyrtio år. Filmen kan beskrivas som både absurd, pervers och komisk. Robert French är filmens producent.
5. Albert "Tootie" Heath - Between a Smile and a Tear (USA)
   Legendarisk jazztrummis och Montmartre-veteran. Montmartre, jazzklubben i Köpenhamn, som regissören Niels Lan-Doky bestämmer sig för att blåsa liv i igen i filmen Between a Smile and a Tear.

Ahhh... Elsker en god liste.

Ai ai. Fredag er avisdag. Jeg leser smarte artikler om Hamas og kravene vi må sette. Hva da vi? Jeg har ikke rett til å kreve noenting. Jeg tror heller ikke Hamas bryr seg om hva jeg krever. Punk krever fred i verden. Oki. Da sier vi det. Folk får kreve hva de vil, men ikke tro at jeg stiller meg bak noe som helst. Skal jeg ta stilling får jeg vel skrive en jävla artikel da. Eller kanskje jeg skriver det her. Uansett Hamas. Dere kan slappe av. Punk krever ingenting av noen akkurat nå.

Pause

Som ett slags lys der framme. Som en bölgeskvulpende dröm der du vugges i sövn. Som et evig minne om en tid der tiden ikke eksisterte. Som en frisk vind virvlende omkring deg, kilende og gledesbringende.

Der er lov å drömme på universets virkeligste planet. Det er den virkeligste jeg vet om ihvertfall.

Höyre er veien ut

Så sitter jeg her på mitt lille kontor. På bordet står det en röd lampe, en ganske fin laptop og noen aviser, böker, papirer i venstre hjörne. Holdt oppe av en gjennomsiktig plastflaske fyllt, til litt under halvveis, med sand fra Sahara. Jeg har tre vegger, alle hvite. Bak meg har jeg en murvegg med min trofaste venn Jim Morrison, vi har delt noen år sammen nå. Han er alltid en bra mann å ha i ryggen. Den andre veggen, den på min venstre side, har en hjemlöskalender som Tove kjöpte av han huslöse fyren som bruker å stå ved bibilioteket. Det er også noen bilder av olike hendelser og mennesker de siste åra. Daniel på treningsleiren i fjor, meg og Lars på Roskilde, Motorpsycho og Hanne som sitter på en benk med Tove og venter på trikken. Ved siden av de sju bildene henger det noen a-4 ark med journalistgreier på. Typ kriminaljournalistikknotater. Veggen foran meg er full av ulike ark med alt fra jobbannonser, ideer, telefonnummer og andre saker som jeg plutselig får for meg at jeg må henge opp på veggen. Post-it lapper er selvfölgelig representerte. På höyre side er utgangen, veien til frisk luft.

I fanget har jeg en gammal islender, typ Fredrik Hauge. På den ligger Toto og sover. Kommet til ro etter en time eller to med hyperaktivitet. God og varm. Vi har endelig begynt å bevege oss fremover med hensyn til den åpenlyse forakten for å gjöre unna sine naturlige behov utendörs. Han har skjönt at 1) det faktisk er mulig å legge kabler på snöen og 2) at man ihvertfall pisser på avisa i gangen som er lagt fram, så husse ikke behöver å törke golvet hele dagen. Tennene klör som faen og han vokser dödsfort.

Gårsdagen og idag har jeg brukt på å sende salgsmail på artikelidéer. Har fått noen svar, noen negative og andre positive. Storparten har ikke svart. Så i morra blir det ringerunde og mer mailjobbing. Jeg kan fortelle at jeg og Outlook ser ganske mye til hverandre for tida. Også har jeg ett blått lys på selve pcen som lyser når jeg har uleste mail. Det blir närmest en besettelse. I tillegg har jeg meldt meg på en masse mailinglister. Jeg får flere mail om dagen fra Riksdagen og hva som hender der. I tillegg har jeg to daglige som handler om Norden. To daglige mail fra Mediachannel som bevåker (mest amerikansk) media. I tillegg er jeg på en göteborgsklubbs liste. De bruker å ha mange coole rockband, men jeg har ikke värt der ennå. Shame on me. Alt for å gi meg nye saker jeg kan skrive om. Vär så snill! Jeg trenger peeenger! Idioter! Velg meg! Velg meg! Det skal ikke väre lett, men så får det bare väre vanskeligt da. Det blir bare deiligere når jeg når toppen.

Er det forresten noen som har smakt den nye Gammel Dansk Bitter Citrus? Undrer daglig på hvordan den smaker.

Bajs og balltre

Alt kan bites på. Det lärer man seg fort. Nå har det snart gått en uke siden Toto ankom vår lille leilighet, mens tiden går er Toto klar over at det gjelder å leve i nuet. Det er på tide å ta en liten oppsummering. Vår vovve har lagt to kabler bak stolen, cirka åtte på kontoret mitt, en på avisa foran döra og ganske mange ved siden av soffaen. Han har pissa tre ganger i senga, sju ganger på avisa foran döra, fire ganger på kontoret, utallige ganger ved siden av soffan og cirka ti ganger på plenen utenfor. Han sover rundt regna atten timer i dögnet og pisser bare ute på natta når det ikke er noen forstyrrende elementer (som alle lyder, mennesker og kanskje dagslys). Å sitte lärte han seg forholdsvis kjapt, men ligge er vanskeligere å få til. Det virker ikke som om det er meningen at han skal ligge som vanlige hunder, Toto liker mer varianten på siden eller eventuellt på ryggen (som unektlig er det mest estetiske). Ellers så har han ikke tygd i stykker noe som vi vet om. Og ja. Han er fortsatt like söt, men det begynner å demre for oss at han kanskje er litt feig. Det er ikke noe "hei verden, her kommer jeg". Uteturer preges ofte av tålmodighetspröver der vi forsöker å ignorere hjerteskjärende piping.

I livet utenfor leiligheten skjer det ikke så fryktelig mye. Kjäresten har gjort hemtenta i litteratur og går en del på pressevisninger. I kveld er det filmanmeldelse på gang, og ettersom hennes data på mystisk vis gikk i svart, er jeg på nytt henvist til skolens tomme datasaler. Jeg var på skolen og skrev tidligere i dag også. Noe merkelig hendte på veien ned. Det var som om en aggresjonstsunami veltet innover meg. I ro og mak gikk jeg mot skolen på Fjällgatan og hörte på System of a Down. Det kommer et par mot meg. Hun går först og han går å prater i mobilen noen meter etter. Helt uten forvarsel så jeg for mitt indre at jeg hadde ett balltre av type baseball. Jeg sto over ham, han lå på bakken. Jeg slo og slo og slo, som i blinde lissom. Det var som om jeg kjente motstanden i balltreet hver gang jeg traff kroppen hans. Hodet gikk jeg ikke etter, bare kroppen. Bare myke lyder. Det hele var over på noen sekunder heldigvis. Han forsvant og jeg ble fundersom over tankene som hadde kommet. Hva hvis jeg hadde hatt et balltre? Han så ut omtrent som dette: billig dressjakke som var mörk, röd og hvit stripete skjorte under med de to överste knappene ukneppet, sigarett i munnen, tynt og lite hår på hodet, kanskje rundt 35 år gammel, mörke jeans og svarte mokasiner. Var det musikken? Var det noe psykologisk? Typ stress eller noe sånt? Var det han som utstrålte noe som traff feil i meg? Alle svar godtas med takk.

Speedway er forresten stort i Sverige. De har funni opp et slags turneringssystem som gjör at det faktisk er jävlig spennende å se gärningene kjöre rundt og rundt på en grusbane. Godt jobba Sverige! Det hadde aldri funka i Norge, men igjen. Hva er det som funker i Norge? Jeg bare spör. Også her tar jeg gjerne imot kommentarer.

En forsikring kommer aldri alene

Et bilde om dagen er bra for magen. Eller kanskje ikke? Grunnen til dette heller ekle bildet er at jeg sitter på skolen. Ja det er riktig. Jeg sitter på den samme skolen som jeg gjorde meg ferdig med sist fredag. Kjärestens laptop ble svart mitt under hjemmeexamen, så da er jeg og mine artikler henvist til skolens fantastiske pc-sal for kvelden.

Har ikke opplevd så mye spennende i dag. Ringt rundt til ulike forsikringsselskaper. Et lite helvete faktisk. Det er ikke bare bare bare å kjöpe en forsikring. Noen har en lav årlig sum vi må betale, men desto höyere prosentandel når det först går til helvete. Det finnes to tusen ulike alternative måter å lage et forsikringssystem på. Fordelen for dem er naturligvis at det närmest umulig å sammenligne de. Hvorfor ikke gjöre det litt enklere? HÄÄÄ? Hvorfor? Hvorfor kan ikke alle bare ha en årsavgift som dekker hele jävla spektret? Hvorfor skal jeg måtte velge? Hater å si det, men av og til er valgfrihet et jävla onde. En sikkerhetsnål som blir trykt inn like under kneskåla, så det gjör vondt på en ubestemmelig måte. Smerten blir ikke konsentrert, bare langsom, plagsom og kvalmende.

Jeg har prata med en psykolog i dag. Har alltid sett for meg at psykologer skal virke hyggelige og rolige på telefonen. At de er vant til å jobbe med å få tillitt. Dette gjelder tydligvis ikke han jeg ringte idag. Han var bare kritisk og kortfattet (det siste var ikke så overraskende), og jeg syns nesten han virket litt uhöflig. Du vet, her oppe er jeg. Der nede er du. Kanskje er det sånn de må forholde seg til verden, men jeg syns det er usympatisk. Kanskje skriver jeg noe slemt om han i artikelen. Hehe. Den fjerde statsMAKT. Jaja. Burde vel holde kjeft nå. Ikke har jeg jobb og det er nok ingen bra söknad å snakke dritt om intervjuobjektene.

En liten väroversikt: Mörkt. Kaldt. Bart.

Nok et nytt liv, nok en mandag...

Min förste dag som arbeidsledig gikk ikke så bra. Etter et lunsjmöte ble jeg sendt hjem og plutselig er jeg ikke arbeidsledig mer. To artikler til onsdag morgen, det er bare å kjöre på. Joda jeg er ganske fornöyd. I noen dager har jeg noe å jobbe med, jeg har en arbeidsplass å gå til, jeg har en redaktör som bestemmer over meg. Det betyr ikke at jeg er nederst på rangstigen, denne fattige avisa har nemlig opp til flere praktikanter. De får ikke penger for det de gjör, mens det gjör jeg. Nå er det ingen formue, men det er noen kroner til Mars-budsjettet som for tiden er på null.

Toto er fortsatt sitt nye jeg. Nekter i åtte av ti tilfeller å pisse ute. Nekter mer eller mindre alltid å drite ute. Jeg fikk han til å drite i går, men det var litt overdrivi. Han hadde spist og jeg visste på måten han gikk rundt å snuste på at det var en kabel på gang. Etter nöye observasjon i flere minutter setter han seg i stilling. Med lysets hastighet gjör jeg min entré og sveiper han opp fra gulvet med min venstre hånd. Raske skritt mot dören (jeg har skoa på), slenger ut höyrearmen og drar med meg jakke mens jeg åpner döra med albuen. Toto titter hele tiden lettere forvirret og antageligvis litt irritert på meg. Vel ute setter jeg han ned og ser at han allerede var igang når jeg tok ham opp fra gulvet. I rumpehårene hans henger det en brun klump på störrelse med en mellomstor klinkekule. Han fortsetter prosessen med en gang han treffer asfalten. Jeg var jävlig fornöyd.

Kjärestens dataskjerm ble svart i går. I dag har hun brukt större deler av dagen i telefonkö. Selve maskina funker fortsatt, og hvis vi setter skrivebordslyset rett på skjermen er det mulig å se konturene av skjermbildet. I går ble större deler av dagen brukt til å brenne shit over på cder. Det må väre dagens råd. Ha backup. For en eller annen dag, vakker eller ikke, kommer din data til å kräsje. Det er som en naturlov. Spör bare Beatbop og hans kaffetrakter eller mobiltelefon.

Jeg og min vakre kvinne er snart ferdig med DaVinci Koden. Litt av en bok ja. Alle sier den er sååå bra, og jeg kan väre enig, men bare litt enig. Vi har lärt oss mange rare ting, og vi fatter at Dan har gjort en helvetes research-jobb. At folk flest liker den er ikke så rart. Den avslutter kapitler på den klassiske dramatiske måten, skal vi finne ut hva som skjer må vi lese videre hele tida. Paralelle handlinger osv. osv. Dramaturgi lissom. De som har studert det kan forklare bedre enn en som meg. Jeg bare leser. Uansett. Det jeg savner er den litteräre kvaliteten. Mannen kan jo ikke skrive särlig bra, eller så kanskje det er oversetteren som har bomma (ja nazier, jeg vet jeg skal lese på orginalspråket når det er mulig, men noen ganger gidder jeg ikke. Ok?). Stilen er kjedelig og allmindelig. Og til dere intelektuelle som også syns den var skitbra. Jeg vet hemligheten. Jeg vet at grunnen er å stå på tvers av den intelektuelle konsensusen. Og holder kvaliteten har jeg ingen problemer med det (Craig David). Problemet oppstår når kvaliteten ikke finnes. Jeg er villig til å debatere dette närmere, men en fölelse sier meg at DaVinci-Koden er utdebatert.

Og ja. Ettersom vi snart er ferdig med höytlesningsboka behöver vi en ny. Alle er velkomne til å foreslå nye eller gamle böker vi kan lese. Det er imidlertid ikke alle böker som egner seg til höytlesning så for å gi en idé om hva som funker er dette våre topp fem beste höytlesere:

1. Beatles - L.S. Christensen
2 Bly - L.S. Christensen
3. Nordkraft - Jacob Ejersbo(?)
4. Tilværelsens uutholdelige letthet - Milan Kundera
5. Tisdagar med Morrie - Mitch Albom

Håper noen kan bidra med en ny bok som plasserer seg på lista.

Peace!

Hundeböker kan ligne litt på mat.

Brave New World

Det har hendt ganske mye denne helga, og da snakker jeg ikke om den store verden. Jeg snakker om den lille bobla som etterhvert har blitt mitt univers. Kort sagt er det to ting som snur mitt forholdsvis stabile liv på hodet. Begge to er av ytterste viktighet og begge to har like alvorlige konsekvenser.
1. Jeg har slutta på skolen. Denne lördagen kan jeg skryte av at jeg er ferdig utdanna og at min närmeste framtid er kaotisk, uplanerbar og ökonomisk ikke holdbar en plass. Jeg er altså en frilansjournalist.
2. Vi har fått hund. Jada, endelig har snakket glidd over i handling og i går klokka fire ble den lille Toto (uttales Tåtå eller Salvatore etter Cinema Paridiso) vår vovve. Han har tre farger i ansiktet, for store örer og er en Jack Russel Terrier. Etter ett dögn har han pissa inne cirka 13 ganger og pissa ute to ganger. Bajsa, som svenskene sier, gjör han gjerne inne på mitt kontor, men det gjör ikke noe. Jeg tar det som et tegn på at han trives der inne.

For å kombinere disse to fantastiske vendingene i mitt liv sendte jeg i vei en selgmail til magasinet Vovve. Jeg foreslo at jeg kunne skrive en artikel om hunderasen Jack Russell. Svaret kom ganske fort og det var et höflig, men bestemt nei. Grunnen: Spenn. Vel, vel. Jeg skiter i Vovve (nesten), og fortsetter letinga etter redaktörer som vil ha mine artikler. Toto har det ganske bra her tror jeg. Han vekte oss klokka seks i morges da han pep etter mamman sin. Det gikk over ganske fort. Når jeg skriver det her ligger han og sover. Som han forövrig gjör rundt 18 timer i dögnet. Den tiden han ikke sover, forsöker han å bite i stykker sin kose-elg. Han piper når han må ut, og er generelt på utkikk etter nye metoder å teste oss på.

Og der har dere (om noen i det hele tatt leser) grunnen til at jeg flytta min blogg. På Livejournal hadde jeg nemlig ikke mulighet til å legge opp egne bilder. Nå som jeg endelig har et digikamera er jeg sugen på å spytte ut litt fotos. Nå skal jeg ikke skrive så mye i dag, ettersom jeg kjenner soffan og Toto rope på meg fra stua.

1234 Testing testing

Först en test for å se om dette funker.