Stuck in The Middle With You

Sola skinner skarpt ned på den snöfrie Osloveien, det svir i öynene som bare er åpne nok til å antyde forskjellen på vei og fortau. Det er den förste dagen i 2007 og jeg er på vei til MökkaLökka for å möte Vegga. Dette året skulle innvies med en fotballmatch og pölser i bröd. Tankene mine er ustrukturerte, men dreier seg i all hovedsak om fotball og gårdagens festligheter. Hva skjedde? Hvorfor sovnet jeg i en stol? Gikk jeg virkelig hele veien hjem?

Trikken glir langsomt forbi, den er nesten tom. Når den har passert hörer jeg roping en eller annen plass bak meg. Jeg er ikke interessert nok til å bry meg, så jeg spaserer stille og rolig videre mens jeg löfter ansiktet mot solen, lukker öynene og nyter varmen. Ropingen stopper ikke, og til slutt vrir jeg hodet. 70 meter bak meg ser jeg en person som bärer på noe. Det er han som roper, og det er ingen andre innen synsrekkevidde så det er tydelig at det er jeg som er målet for hans vokale utbrudd.
- Vent litt, roper han.
Det er ihvertfall det jeg tror han sier. Oppvokst med folkeskikk som jeg er, blir jeg stående å vente. Han går fortere nå, og jeg kan se at han har dreads, er av afrikansk opprinnelse (som det så fint heter) og bärer på en dvd-spiller og video. Den grönne treningsbuksa hans er i ferd med å falle av, men det virker ikke som om han bryr seg. Også han har små öyne på grunn av solen og han virker glad.
- Godt nytt år, roper han og slenger fram en neve som jeg rister forsiktig i.
- Joa, godt nyttår. Hvordan går det?
- Great man. Is it okey if we walk together, han roper fortsatt, James Brown man. One of the good ones. Yeah!
Det var ikke mange dagene siden "The Godfather of Soul" tok repern, og det var tydelig at min mann her, var en av hans mange fans. Nå ville han spasere langs Osloveien med meg.

Vi småprater litt om döde musikere, om at alt var bedre för, helt til han plutselig får det for seg at han skal fikse buksa si.
- Can you hold this for me, spör han og holder fram det som mest sannsynlig er tyvegods fra en fest han kommer fra.
Alarmklokkene ringer og jeg er skeptisk, spesiellt siden det bare er 200 meter til hovedpolitistasjonen på Grönnland, men min gode oppdragelse gjör at jeg alikevel bestemmer meg for å hjelpe denne mannen. Buksa hans holder jo faktisk på å falle av, og det burde ikke ta lang tid å fikse. Han langer over varene og vi spaserer videre. Jeg begynner å bli ekte redd nå. Politistasjonen er rett rundt svingen der nede. Bildene i hodet viser hvordan en politibil stopper, James Brown springer og jeg står der som en jävla idiot med tyvegods i hendene. Hvilken jävla start på 2007 det skulle väre! Han fikler med snöret som skal holde buksa oppe og jeg fölger utviklingen mens jeg sier "Bli ferdig, bli ferdig, bli ferdig" taust for meg selv.

- James Brown man. Rest in peace man, mumler han mens skjelvende fingre pröver å finne ut av den tilsynelatende vanskelige knuten der nede.
- Yeah, sier jeg.
Det eneste jeg klarer å tenke på er at han må snart bli ferdig for der nede ligger undergangen. Etter undergangen, en liten sving til höyre og politihuset reiser seg som verdens störste bror. De kan se alt. DVD-spillern og videoen blir stadig tyngre mellom mine hender. Jeg merker paranoian komme sigende og begynner å bli desperat når han plutselig åpner kjeften igjen.
- There man, sier han fornöyd og buksa sitter som den skal igjen.
Jeg strekker ut armene med elektronikken i og han tar i mot. Angsten slipper langsomt taket og jeg puster ut.
- Im going this way man, sier han og nikker mot en gate som går til höyre. Rett forbi snuten.
- Im going that way, svarer jeg og blir litt glad for at vi skal gå adskilte veier.
Ikke at jeg ikke liker han, for han er faktisk ganske hyggelig, om enn litt ensformig, men han er iallefall glad. Jeg er bare glad for å kunne vende tilbake til min egen bakfulle verden.
- Nice to meet you man. Have a nice year, awright?
- Nice to meet you too. Good luck man, sier jeg för vi på nytt rister never.

Femti meter senere går jeg forbi politihuset og smiler litt. Starten på det nye året kunne ha värt värre. Mye värre.