You Should Be The One I´ll Allways Love

Jeg må skrive noe denne siste natten i Göteborg, men jeg har ingenting å si. Det jeg vil skrive finns ikke i noen ordbok og kan ikke forklares. Bare föles. To år har det blitt her, to år som ikke kan sammenlignes med noe annet jeg har opplevd. To år av oppturer og nedturer. To år i en by der alt går litt langsommere. Det er med rennende tårer jeg kommer til å sitte på bussen i morgen ettermiddag.

Jeg orker ikke mer.