But I Don´t Fucking Feed Em

Alt går av hengslene. Landslagsspillere leker bygdekonger mens partisekretärer plutselig tror de er hemlige agenter. På värmeldinga forsvinner lyden og ute spiser sneglene hverandre. Regnet detter ned mens det siver ut luft fra bakdekket. Trikken kommer faktisk til tiden og hunden skjeller på vinden. Overalt dufter det surt av beslutningsangst. Tenåringer har ikke forstått at det er höst og voksne fatter ikke at det går an å drikke seg full på en mandag. På Netto er det tomt for gule sjokoladebananer fra Danmark, men de tilbyr fire pakker saft til en tier. US Open kan slukes med 12-timers ökter sammen med den snille damen på Eurosport. På veggen henger ubetalte regninger med gule lapper på. Kaffetraktern har pause mens vannkrana går på overtid. Boken under dyna i sengen handler om en diktator som står opp klokka fire hver morgen. Jeg står opp litt seinere. Datan henger seg når jeg förer Unge Amatörer over til porrmappen. På ams finns det bare informatörer, mens på aetat finns det bare redaktörer. Skjorta som henger til törk er våt. Hver gang jeg åpner dören til söppla kommer det en flokk bananfluer for å önske meg velkommen. Jeg er tom for juice og H. har ikke noen stavmixer som han sa han hadde. Den lydlöse värmeldingen spår regn i tre dager. Jeg tror ikke på de stumme. Min kalender er full av ting jeg skal gjöre, men jeg plages fortsatt av tidsoverskudd. Gidder ikke å vaske opp, flere fluer. Thaimat fra kinesere med slektninger i Indonesia. Det er dyrt å fly til Nord-Norge. Alt er regjeringens feil. Vi går så bra. Alt går så bra. Vi har det så bra. Snakker om besluttningsangst. Eller hva?