Tell Me I´m Wrong

Det var en jente uten klär på. Hun sov. Drömte. Av og til kom det små rykninger og lyder, men hun var i dypeste sövn. Dynen ble noen ganger kastet av, andre ganger dro hun den over seg. Gjemte seg under. Som om ingen kunne se henne i det trygge og varme mörket. Huden hennes var varm, noen ganger så varm at hun ble fuktig. Da forsvant dynen etter en stund og hun lå der naken. Vakker som bare en jente i dyp sövn kan väre. Hun vet ikke at jeg sitter der ved siden av henne. Sövnlös, trött og våken. I mangel på egne tanker sitter jeg bare der. Betrakter henne. Ser at hun puster. Undrer hva som skjer i hennes drömmer. Kanskje er jeg der? Hun rykker til og jeg blir redd for at hun våkner. Hun har fanget meg i sine drömmer, og jeg vil ikke våkne. Men hun sover videre. Hun snöfter litt. Snorker sött og maskulint. Ruller sakte fra siden til magen. Puster tungt igjen og fortsetter sin reise i landet der alt er mulig. Den sommerbrune magen hennes synker når hun puster ut og vokser når hun puster inn. Som en klokke. Nöyaktig. Stille.

Nå er jeg ensom.