This Place Is A Prison
Det er som om gulroten blir spist opp för vi får tak i den. Vi som har det så bra. Hva?! Vi som har så godt helsevesen, penger på bok og falske jävla smil i trynet. Gud vi har det bra. Ikke at vi skal takke Gud for noe, ikke har han hjelpt meg ihvertfall, men det vet både han og jeg. Vi befatter oss så lite med hverandre som mulig. Det er best sånn.
Jeg leste en indignert kronikk i avisa her om dagen. Husker ikke hvilken avis det var, men den var ihvertfall undertegnet av de störste pampene i idretts-sverige. Tittelen var noe sånt som "EM i Göteborg kan väre det siste store arrangementet i Sverige" (eller noe sånt). Etter å ha gått langs Avenyn tidligere i dag, håper jeg faen meg at de har rett. Hele Sveriges politistyrke går rundt med skuddsikre vester og höyrehånda hvilende på det störste fallossymbolet i moderne tid, pistolen. I vårt tilfelle en Sig Sauer. Hva som ligger inni politibilene tör jeg ikke engang tenke på (men nå skal jeg ikke henge meg opp i våpendiskusjonen...). Hele gata er fylt av hysteriske mödre som kjefter med pipete stemmer på randen av gråt, patetiske fedre som egentlig bare vil gjemme seg på en skitten bar der familien ikke finner dem, og drittleie barn som skriker som noen jävla griser til de får vilja si. Sammen er de en lykkelig familie og når de kommer hjem skal de fortelle venner og kolleger hvor fantastisk de hadde det på ferie. Alle uteserveringene er fyllt opp av helge- og feriealkiser som pines innvendig mens de blir servert av trötte og irriterte servitörjenter (for det er nesten bare jenter) som alle vil väre hvorsomhelst, bare ikke der de faktisk er.
Om dette blir det siste store idrettsarrangementet i Sverige er det et sterkt argument for å bli boende. For jeg gidder ikke mer. Jeg gir faen i alle smil, softiser, snutjävler, gatemusikanter, idrettsidioter, radioshows, fjortiser, juggelselgere, tiggere, journalister, biler og resten av den jävla festlige samlinga i det hölet der vi bor. Sorry om jeg er bitter og cynisk men dere vet hvordan det bli.
Så husk dette:
DET FINNES INGEN JÄVLA MENING MED NOENTING!
Jeg leste en indignert kronikk i avisa her om dagen. Husker ikke hvilken avis det var, men den var ihvertfall undertegnet av de störste pampene i idretts-sverige. Tittelen var noe sånt som "EM i Göteborg kan väre det siste store arrangementet i Sverige" (eller noe sånt). Etter å ha gått langs Avenyn tidligere i dag, håper jeg faen meg at de har rett. Hele Sveriges politistyrke går rundt med skuddsikre vester og höyrehånda hvilende på det störste fallossymbolet i moderne tid, pistolen. I vårt tilfelle en Sig Sauer. Hva som ligger inni politibilene tör jeg ikke engang tenke på (men nå skal jeg ikke henge meg opp i våpendiskusjonen...). Hele gata er fylt av hysteriske mödre som kjefter med pipete stemmer på randen av gråt, patetiske fedre som egentlig bare vil gjemme seg på en skitten bar der familien ikke finner dem, og drittleie barn som skriker som noen jävla griser til de får vilja si. Sammen er de en lykkelig familie og når de kommer hjem skal de fortelle venner og kolleger hvor fantastisk de hadde det på ferie. Alle uteserveringene er fyllt opp av helge- og feriealkiser som pines innvendig mens de blir servert av trötte og irriterte servitörjenter (for det er nesten bare jenter) som alle vil väre hvorsomhelst, bare ikke der de faktisk er.
Om dette blir det siste store idrettsarrangementet i Sverige er det et sterkt argument for å bli boende. For jeg gidder ikke mer. Jeg gir faen i alle smil, softiser, snutjävler, gatemusikanter, idrettsidioter, radioshows, fjortiser, juggelselgere, tiggere, journalister, biler og resten av den jävla festlige samlinga i det hölet der vi bor. Sorry om jeg er bitter og cynisk men dere vet hvordan det bli.
Så husk dette:
DET FINNES INGEN JÄVLA MENING MED NOENTING!
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home