Kill The Butterflies

Det har värt en merkelig söndag og fölelsen jeg sitter igjen med er en blanding av melankolia og lettelse. Toto, verden herligste skapning, vekte meg rundt åtte i morges. Han var klar for en tur rundt kvartalet og da er det bare å fölge etter. Helga har värt en blanding av opp- og nedturer. Oppturer hele lördagen med tur i skogen, varm sjokolade og sol. På kvelden fikk jeg sjeldent besök av A. som diska opp med biff, rödvin og snop. Men så fort söndagen kommer snikende i all sin ensomhet bärer det fort nedover, spesiellt etter at lille vovven var avlevert.

Nok en milesten (eller hva faen det kalles) ble passert i dag. Beslutningen har blitt tatt til tross for alle artikler om beslutningsangst. Fremtiden er tydeligvis ikke i Sverige mer. Göran har sörga for at ingen journalister bytter jobb lengre, og med et norskt handikap blir det umulig å skaffe seg en anstendig jobb her. Så jeg har bestemt meg for å flytte fire timer sörover. Til J. og T. og H. og Propps. Köbenhavn altså for dere som ikke fatter greia. Jeg kommer til å savne lille kompisen aller mest, men jeg kan ikke basere mitt liv på en hund. Sånn er det bare.

Dere som lurer på hva jeg skal gjöre der nede kan ta dere bryet med å skrive en mail og spörre. Så får dere nok svar.