U got majl

Det handler om Sverige og e-post. Tidligere nevnte jeg denne listen "Elite", som har skapt större skiller mellom de som är "elitister" og de som gjerne vil väre det. Journalister har blitt suspendert og dritkastinga fortsetter, men denne gangen kan alle lese det.

Det er lissom en sak. En annen sak som ruller i media ligger litt höyere opp i systemet enn sure journalister. Flere avisredaksjoner har fått mail der det har blitt antydd at Frederik Reinfeldt, sjef i Moderaterna (norske höyre og opposisjonsleder) har brukt svart arbeidskraft. I mailen stilles det også spörsmålstegn ved Reinfeldts biintekter og hans barnepikers arbeidsforhold. Noen sjekka ut ip-adressen mailen var sendt fra, og joda, den kom fra maktens höyborg. Sentralen i Socialdemokratiets valgkampanje, og det var ingen lav tjenestemann eller annen "nobody" som skrev det. Navnet er Mats Lindström og han er opininionsansvarlig. Det er han som tolker analyser og undersökelser og befinner i statsministerns närmeste krets. Selvfölgelig har han fått sparken, men det er ikke nok for de borgerlige som nå lukter blod. De har politianmeldt saken og vil ha ut mailregister osv, saker som bare politiet kan grave i ettersom det er beskyttet av personvernsloven. Alle opposisjonslederne har selvfölgelig med alvorlige ansikter fortalt oss vanlige folk at dette handler om ikke mindre enn en kultur i det makthavende partiet. Å tro at det er en forvirret ung mann som tråkka i salaten, er selvfölgelig langt fra sannheten, mener de. Og pang! Der er valgkampen i gang. Sosserna har servert en gullfugl på sölvfat og de borgerlige har plukka fram godvinen fra kjellern og fråtser som faen. Visst er det göy med politikk!


Noen tror at dette kan väre höydepunktet, og dermed slutten på, skitkasting i den svenske politikken. Jeg er tvilsom til at skitkasting noen gang kommer til å nå et höydepunkt, men det er jo bare meg.

Jeg så litt på "melodifestivalen" igår, eller Melodi Grand Prix som det heter i Norge. I Sverige (jeg vet ikke hvordan det er i Norge) kjörer de et system med fire landsdelskonkurranser. Hver lördag altså i fire uker. To artister går til landsfinalen og to går til b-finalen. Det er altså fem omganger med lange totimers tv-sendinger (og en ufattbar mengde söppelmusikk) för vi i det hele tatt kommer fram til en landsfinale. Under hver delkonkurranse skal selvfölgelig folket bestemme gjennom å ringe ett dyrt telefonnummer (man kan velge mellom 2.95 og 9.95 kronor). Förste omgangen man ringer er det tre av åtte som forsvinner ut fra tabloidenes forsider. Så nullstilles faenskapen, vi får höre gjennom låtene en tredje gang, og vi får ringe en gang til. SvT tjener en masse penger, tabloidene tjener en masse penger. Alle tjener en masse penger. Jeg derimot er spyklar når det endelig er klart for en landsfinale. Et jävla sirkus er det. Til opplysning gikk de tidligere dansbandfavorittene Kikki Danielsson og Magnus Carlsson videre til landsfinalen.

Visst er det spennende å bo i Sverige! Eller kanskje ikke, men det er uansett bedre enn å se det blågule flagget bli brendt i Iran. Eller hva? Det er forresten 20 år siden Palme så sin siste film og derfor hedrer jeg mannen med et sitat:

"Vi sysslar inte med antisovjetism"

Simma lungt!

Norsk seier!

Nei, jeg prater ikke om OL eller andre kvasi-nasjonalpatriotiske hendelser. Jeg snakker om medier. Jeg snakker om Morgenbladet. Denne herlige ukentlige 10-retters informasjonsmiddagen som kommer i posten hver mandag. For to uker siden skrev de at i neste uke skulle det jaggu komme ett eget bilag om Muhammad-kjöret. Dette har de bare gjort to ganger för. Den förste gangen var etter 9/11 og den andre var etter Tsunamin (tror jeg). Min förste tanke var "faen, vi har vel lest nok om dette nå, og behöver vel strengt tatt ikke fler "unike" vinkler". Så feil jeg kan ta. MBs bilag inneholdt ikke en eneste selvprodusert tekst, men var fullspekket av orginaltekster fra Danmark, England, ulike medier i Midtösten, Amerikanske tekster, nettet. Alt man behöver for å få ett nyansert bilde av hele den tragiske utviklinga. Jeg får muligheten til selv å lese hva som er sagt av de ulike aktörene og derfor muligheten til å gjöre opp min egen mening. Det er fett. Tenk om flere aviser kunne tenkt på dette. I Sverige er det for tida en beinhard kamp om å få sine egne meninger hört og det virker som om Linda Skugges meninger er viktigere enn å informere borgerne om all faenskapen som hender bak maktens murer. Jeg elsker Morgenbladet! Dere bringer en stripe lys gjennom mine gardiner.

Og vet dere hva? TA DEN JÄVLA CURLINGSTEINEN OG DYTT DEN OPP DER SOLA IKKE SKINNER! I do not care. Okey?

Bitchslapping

Den svenske mediebloggverdnen er i opprör. Dagens Nyheter har publisert en artikkel der de "avslörer" en mailingliste med det fine navnet Elit. På lista er journalister, forfattere og andre wannabe kulturelitefjomper. I fölge artiklen handler lista om dopbruk, ryktespredning og generellt dritpreik. M.a.o. wannabehighrollers som tilbringer fritida med å prate skit om andre wannabehighrolers som ikke har sin mailadresse på lista. Tragisk hva? Hvorfor dette er en nyhet har jeg litt problemer med å forstå, men det er jo artig å lese om hva de skriver. Det er de vanlige kolahistoriene (som om de er de eneste som liker å bli höye, men dumme nok til å bli det på kola??), hvem som har pult hvem (fint å vite når man selv er trengende), hvem som er dumme (for å få litt ökt selvtillit regner jeg med). Dere fatter. Jeg begynner å bli bra lei av liksom-nyheter på samme måte som jeg begynner å bli lei av folk som tror de er fantastiske fordi de har skrivi en medioker artikel eller bok en gang.

Fucking sissys!

Blånegl og action

I dag tidlig opplevde jeg noe ganske merkelig. Mitt liv har ikke innebärt de store fysiske eksprimentene. Jeg har aldri hatt krampe eller blitt operert noe sted. Ingen merkelige ting har hendt med kroppen min, untakene er et brukket håndledd (når jeg var typ 13), en kneskade som ingen forsto noe av (når jeg var typ 16) og reguleringshelvetet (når jeg gikk på ungdomsskolen). Det var fram til denne vintern. Jeg pådro meg noe så usannsynlig som en blå tå. Det hele skjedde på en fotballtrening for noen måneder siden. Jeg spilte i forsvar og forsökte henge på lille kjappe M. Plutselig brå stoppa han, og det gjorde fölgelelig jeg også. Mine fantastiske innefotballsko til 180 svenske kronor reagerte akkurat som jeg ville og satt som lim til underlaget. Ettersom jeg er litt slumsete med å klippe tåneglene mine (jeg syns det er litt ekkelt og veldig kjedelig), så forsvant venstre storetåneglen inn i foten eller noe. Ihvertfall gjorde det sjukt vondt. Så vondt at jeg måtte ta en pause og flekke av meg sandefjord ballklubbsokken. Tåen min var blå! Det var kanskje 3-4 måneder siden nå. I dag tidlig, når bikkja vekte meg og det var tid for pissing, satt den aktuelle tåneglen litt fast når jeg dro på meg raggsokker. Jeg tenkte ikke mer over det og det gjorde ikke vondt eller noe, så jeg og den firbeinte tusla ut i snöen. Det tok 30 sekunder å bli kvitt avfallsväsken og når vi kom inn igjen var det rett i seng. Klokka var jo bare halv åtte og vi snakker om lördag her. Når jeg dro av meg sokken, så jeg til min store forbauselse at den blåe tåen var erstattet med en helt vanlig negl. Jeg ble mildt sagt sjokkert og selvfölgelig veldig glad. Pappa har alltid sagt at "det ordner seg", og det gjorde det denne gangen også. Når jeg fikk min blåe tå, spörte jeg noen lagkamerater og andre hva som skjer med den. Jeg visste jo ikke en skit om tånegler. De sa at "den går av etter en stund". Jeg ville ikke virke dum og holdt kjeft, mens jeg panikkartet så for meg en stortå uten negl. Med bar hud!! Nå forstår jeg hva de mente. Det var ikke så farlig. Men når jeg stakk hånden inn i raggsokken for å lete etter det blå faenskapet og fant den, fikk jeg en mild kvalme og var raskt inne på kjökkenet for å kaste den i söpla. Ush.

Til sist må jeg bare tilföre at jeg aldri var så kreativ at jeg tok bilde av min blåe tå. Bildet ovenfor er selvfölgelig hentet fra verdensveven.

Som dere skjönner er mitt liv fullt av spennende saker. I dag har jeg for eksempel fått ett hull i den eneste jeansen som sitter bra på meg. Det er faktisk litt krise for det er vinter og jeg har ikke penger til en ny. Andre saker som har hendt i dag:
- Jeg har tråkka i piss
- Jeg har plukka opp fem bajskorver
- Jeg har skrivd en masse mail
- Jeg har drikki to glass vin og spist middag
- Jeg har, uten å vite det, stått å sett på min lille hund når han hadde et herremåltid på en annen hunds bajs (som förte til at det ikke er helt det samme når han kjärlighetsfullt vil slikke meg i ansiktet).
- Jeg har prata med pappan min som er i USA
- Jeg har sett på nyheter og rista litt på hodet av en italiensk minister
- Jeg har blitt våt på beina
- Jeg har konstantert at jeg ikke kan vaske opp siden jeg ikke har oppvaskmiddel
- Jeg har, med opphisset stemme, prata til tven to ganger

Det har altså värt en spennende dag. I morra skal jeg drikke belgisk öl til jeg ikke kan gå. Da er det söndag og det er tid for countryfest!

Simma lungt.

Fugler i framrumpa

Yihaa.. Verden närmer seg slutten. Fuglehelvetet har kommet til Östersjön og det er duka for full panikk. Jeg vurderer seriöst å handle inn forsyninger på Willys i morra. Det er jo ikke godt å vite, kanskje tenker andre som meg og når jeg kommer dit så er det for sent. Da er alt av boksmat borte og det lille som er igjen til meg er råtne grönnsaker og litt vaskepulver. Ikke akkurat noe å leve på når virusfaenskapet herjer utenfor döra. Ekspertene sier at det ikke er noen grunn til å uroe seg. Om det blir en pandemi kommer den til å starte i Afrika. Puh. Bra det ikke var oss her oppe som går först ihvertfall. Der nede finns det jo så mye sykdommer at en til ikke kommer til å gjöre forandre situasjonen spesiellt mye. Om man dör av fuglevirus, malaria, aids eller gärna menn med våpen spiller vel strengt tatt ikke noen större rolle. Eller? Näh.

Det her er morsomt. Dere som har litt innsikt i det svenske språket kjenner kanskje til ordet "snopp". Altså kuk, penis, kölle osv. "Snopp" er et snilt og litt barnslig ord for gutters kjönnsorgan. For det er gutter det handler om her. Ikke menn. Da blir det vel "kuk" tror jeg. Helt sikker kan man jo aldri väre. Uansett. Kjönnsforskere sier jo at det er viktig å ha et bra ord for sitt kjönnsorgan når man er liten. Det gir en tryggere kjönnsidentitet, sier de. Jentenes kjönnsorgan presenterer som vanlig et större problem. På barnehager rundtomkring i Sverige har det blitt eksprimentert med ord som "Kissen", "framstjärt", "framrumpa" eller bare "det". Ingen av disse har lissom fått helt aksept hos småfolket, men nå har Svenska Akademins Ordlista tatt problemet på allvor. Det nye offisielle ordet for jentenes kjönnsorgan er, etter mange og opphissede debatter, "Snippa". Sug på den dere. Eller kanskje ikke. Opplysninger om norske varianter tas imot med takk. Fra Göteborgs-Posten: " Kanske kommer det ta tid innan snippa ligger bekvämt i munnen." Kanskje det kanskje.

Her finner du videon alle snakker i dag. På siten generellt kan man söke seg fram til alle mulige slags videoer. Kanskje vil du se morsomme zlatan-intervjuer eller du kan väre mer intressert i å se soldater som denger småbarn, kanskje liker du Osama eller muligens behöver du å le litt i dagens dönn seriöse samfunn. Alt finns her, 4free.

Politikk til folket

Det har värt de store verdensledernes dag.

Super-Dick Cheney var på jakt etter småfugler på söndag. Sammen med en ungdommelig kompis på 78 år, kröp de rundt vietnam-style, på en ranch i Texas (selvfölgelig!). Katharine Armstrong eier rancen og så det hele. "The covey flushed and the vice-president picked out a bird and was following it and shot. And by God, Harry was in the line of fire and got peppered pretty good," kunne hun fortelle BBC. Mr Whittington oppgis å väre stabil og utenfor livsfare. Hvorvidt advokate har vurdert å saksöke Super-Dick er imidlertid usikkert.

Silvio Berlusconi har i löpet av en liten uke sammenlignet seg med Napoleon og Jesus. Take a pick!

Tony Blair er stuck i Sör-Afrika på grund av en feil med flyet hans. Dette förer til at han ikke rekker hjem til en avstemning om de nye id-brikkene som Storbritania vurderer å innföre. Hva med å sette seg på et rutefly, eller er det for farlig?

Det finns sjörövere i Tvedestrand og Kjell Magne forhandler med dem!! Hvorfor går verden av hengslene akkurat i dag?

Girl, shake that laffy taffy

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg liker 50 cent. Hans texter handler om å knulle og å skryte om hvor töff han er. "I take u to the candy shop, let u lick the lollipop". Jada... Han har tatt åtte skudd i kroppen, hvem tör å fortelle ham at tekstene hans er kvinnefientlige? Ikke jeg ihvertfall, og til min store fortvilelse syns jeg det er fett. Jeg liker Kanye West også, men han har ikke samme trykket (eller no) som fifty. Jeg vet ikke helt? Kanskje det er de skuddene som gjör susen? Kanskje er dr. dre med sine beats? Kanskje er det de sexistiske tekstene jeg tiltrekkes av? Jeg syns ikke det er kult og jeg jobber virkelig hardt for å like de "rette" hiphopperne, men det funker ikke. Når alt kommer til alt er det fifty jeg alltid spiller på min winamp når jeg tar på meg headsettet. Sorry alle dere politisk korrekte mennesker (jeg vet det er mange, men dere leser kanskje ikke min blogg?). Noen ganger har jeg havnet i diskusjoner om fifty. Han kjörer lissom hele kommerskjöret med klär og sko og reklamekonserter osv. Mitt forsvar bruker å väre at han er et produkt av systemet. Han var fattig neger og ble fortalt at idealet er å ha så mye penger som mulig, så fete biler som mulig og så mange damer at kuken alltid er slapp. Man kan ikke ta fifty for fifty, men man må se på han som en prototype på den vellykkede svarte som har klart seg på egen hånd i den hvites verden (med hjelp av hvite Em seff...). Merkelig hvor mye lettere det blir når Em er med.

Når jeg sitter med Candy Shop i headsettet gynger jeg med hele kroppen i min Göteborgs sofa.Jag rapper med så langt det går, hvilket betyr refrenget. Jeg husker når jeg jobba på Q som barmann. Da var det en lettelse å höre på Get rich or die tryin når jeg skulle hjem på natten fordi jeg fölte meg ti ganger töffere der jeg gikk langs Töyengata. Det var bare for gjengene å komme. Jeg hadde knytta never og fifty i örene. Hvordan kunne jeg tape? Jeg er ikke stolt av det, og jeg skulle önske jeg kunne disse fifty, men jeg klarer det bare ikke. Uansett hvor banal han (og filmen hans) er, klarer jeg ikke å mislike fyren. Det er ganske slitsomt og jeg skammer meg litt.

Det er ikke så lenge siden jeg var i en diskusjon med en "röd" fyr jeg ikke kjente. Fifty gikk på stereon og vi satt med x-boxen etter en spliff. Jeg hadde ingenting med det å gjöre, jeg var bare der på grunn av en kompis som hadde invitert meg. Han som bodde der, som jeg ikke kjente, hadde satt på fifty uten min hjelp. Hans kompis kom inn og det tok fem sekunder för han begynte å disse mannen. Ettersom jeg var gjest og ikke kjente noen av dem, holdt jeg hodet lavt og konsentrerte meg på Grand Theft Auto. Denne (langhåra) venstrekisen begynte å disse fiftys klesmerker og kommersialismen han sto for osv osv. "Det er ikke bra for kidsa". "Blablablalbalba". Det var ganske forutsigbart, men jeg holdt fortsatt kjeft. Min mann som jeg var på besök hos og som hadde satt på fifty hadde virkelig ingenting å komme med. Han syns bare "det var litt töfft lissom". Jaja. Venstrefyren kom med typ 120 rappere som min mann måtte höre. "Og det er riktig hiphop". Jaha? "Og de har skills som fan". Jaha? LIKE I CARE!!!! Hvorfor kan ikke jeg like fifty? Hvorfor kan ikke du finne deg en annen hobby? Tankene var i hodet mitt, men jeg feiga ut og lot tanker väre tanker. Jeg kommer aldri til å like dine jävla pk-hiphoppere fra suburbiahälvete med foreldre som liker Creedence (som også mine foreldre gjör), tenkte jeg. Mitt poeng er at jeg liker fifty. Jeg aldri kommer til å like dine pk-rappere. Hvorfor? Fordi de er kjeeeeeedelige som faen. Sorry. Mitt problem (som jeg kjemper med hver dag) er at jeg ikke vet hvorfor fifty er så bra. Jeg liker ham bare.

Og det må jeg si. Når jeg först er igang om hiphop. Jeg er så jävla lei av dere wannabejävlaoldschoolhiphoppere. "Alt var bedre för, da var de poeter. Det var skills det!". Fuck u motherfucker. Var det ingen av dere som oppdaga at beatsa var sjukt dårlige og at eneste grunnen til at det var fett var at det var de som starta faenskapen. Det gjelder forresten dere rockidioter også. "Alt har blitt gjort bedre för". Vet du hva? Dö!!! Jeg gidder ikke å höre på deres jävla gnelling mer. Dere er gamle og bör vurdere å finne ut hvor graven deres skal väre. Alt dere sier er piss, alt dere gjör er halvhjerta. Dere er bare en utgift, et jävla rödt tall i regnskapet som jeg til slutt betaler. Det er på tide å våkne opp og stikke en finger i lufta, for vinden blåser definivt ikke den veien dere tror at den gjör. Joda. NWA skal ha sin kred, Public Enemy skal ha sin kred, men dere må fatte at Em gjör språklige krumspring som Dre ikke fatter noenting av. Det er derfor han står for beatsen, og ikke tekstene.

Jeg har prata mye om feminisme i det siste, jeg har faktisk promotert meg selv som en likestillingens herremann. I det siste kurset på skolen var jeg den eneste mannlige representanten når vi skulle gjöre et "genusmagasin". Jeg har prata med Berit Ås (mor til de fem herskerteknikkene) og jobba mye med hedersproblematikk. Jeg har spist frokost med en saks i höyre hånd i tilfelle det var en artikel om likestilling eller feminisme i Dagens Nyheter. Jeg har diskutert norsk og svensk feminisme med kvinner som har hatt vannvittig mye mer peiling enn meg. Og når jeg kommer hjem og setter meg foran datan og skal begynne å skrive feminismeartikler hörer jeg på N.E.R.Ds "Lapdance". Fy faen vilken hykler jeg er. "Oooohh baby u want me? U can get this lapdance here for free"...

MOTHERFUCKER!!!!!!

Huh...

Dagens sitat hentet fra en veldig aktuell film:

"This is a bitch of an unsatisfactory situation"

Framtiden i mine hender

Kultur. Er det i vår kultur å fortrykke andre mennesker? Det generellt ulovlig å forbinde negative egenskaper med kultur (for hva er kultur egentlig), men om dagen begynner jeg å lure. Jeg har hört noen si at det kanskje ligger i "muslimenes kultur" å reagere så voldsomt som de har gjort til disse merkelige tegningene. Jeg vet ikke. Om det er noen som har "kultur" for å reagere med vold så tenker jeg på Europa (her inngår selvfölgelig USA ettersom de fleste der borte faktisk er europeere).

Nå har jeg også sagt noe om de forbanna tegningene. Förste og siste gangen (med mindre de utlöser krig og fullförer Huntingtons framtidsspådommer).

Jeg vil gjerne gratulere min fantastiske pappa med dagen, skulle gjerne ha ringt men han befinner seg på det store havet der han lager mat sammen med filipinerne. I bölgene en plass utenfor USAs östkyst (tror jeg) står han nok på kjökkenet og styrer med lunsjen nå. Gleder meg til du kommer hjem og håper du tar turen til Götet om ikke så altfor lenge.

På mitt lille kontor seiler livet videre i sin gyngende langsomme takt. Kjäreste T. er på fotoskolen og leker i mörkerom. Vovven ligger ved mine fötter og sover de uskyldiges sövn. Jeg sitter her og forsöker ringe ulike redaktörer. Ikke vet jeg hva de driver med alle redaktörene, men det er veldig travle og opptatte mennesker. Jeg klager ikke, det er bare en observasjon. Telefonen har i det siste blitt en ekstra kroppsdel som til stadighet trives ved mitt venstre öre, der den piper og piper. Som om den har det vondt. I går var jeg på fika med to tidligere klassekompiser. Vi skulle diskutere livet etter skolen. Hun ene jobber i omsorgsbransjen for å spare opp penger til å reise (men hun vet ikke sikkert om hun skal reise), hun andre jobber delvis som lärervikar mens hun pröver å tjene frilanspenger. Det er merkelig hvor fort en skolehverdag forandres når skolen er ferdig. Som å bytte en mental virklighetsoppfatning. Nå er det ingenting som er sikkert lenger. Vi pratet mye om jobbsök og sommervikariat. Lurer på hvor mange det er som söker sommervikariater i Göteborg. Hvert halvår går 50-60 nye journalister ut på arbeidsmarkedet fra JMG. Hvor alle tar veien er for meg totalt uforståelig, men jeg vet at mange av dem kommer til å söke på "min" sommerjobb. Faen. Problemet er at det er for få arbeidsplasser. Hvorfor er det ingen som skaper nye jobber? Hvorfor er det ingen som har guts til å satse? Hvorfor prater jeg så mye uten å gjöre noe?

Om det er noen der ute som har en masse penger og vil få dem til å öke gjennom nye prosjekter så er det bare å ta kontakt. Jeg har en knallbra idé som jeg vet kommer til å funke, men jeg har ikke engang penger nok til å kjöpe ny oboy. Siste dagen på skolen var lärerne fulle av optimisme og fortalte at 75 prosent av alle som gikk ut for to år siden livnärer seg på journalistikk. Jaha? Så når jeg vet at det ikke finns noen faste jobb, at man får selge sine artikler til underpris, at man får godta dårlige vikariater som aldri er tidsbestemt. Hvordan skal jeg beholde optimismen da? Jeg bare spör, for på JMG fikk jeg ihvertfall ingen svar.

Lange dager fyllt med uvisshet

Jeg har ingen jobb å gå til. Det er ingen som forventer at jeg skal dukke opp på noen forelesninger. Det finns ingen sjefer eller lärere i det univers som jeg om dagen beveger meg i. Jeg er altså tilsynelatende fri. Men bare tilsynelatende. Det finns spökelser som henger over meg, små röde djevler som forsöker å lokke meg til Eurosport eller andre forströelser som ikke har med jobbing å gjöre. Min selvdisiplin varierer fra time til time. Noen ganger er jeg hard og sitter til langt langt på kvelden. Andre ganger lar jeg meg overtale av den lille röde. Min frihet er alltid innskrenket i den form at en hvit djevel (som forsöker få meg til å jobbe) alltid sitter på min höyre skulder og hvisker påminnelser om alt jeg ikke gjör akkurat nå. Kroppen slår seg aldri helt til ro, for det er mange bekymringer å tenke på. Det er penger, jobb, karriere, venner, kjäreste, hund, alkohol, sosialt liv (eller mangelen på dette). Noe som jeg aldri trodde om meg selv, men jeg har kommet fram til at frihet for meg i dag, er å jobbe fra ni til fem. Faste tider, faste penger, faste mennesker. Mitt liv flyter. For tiden holder jeg meg flytende, men hvor lenge orker jeg å kjempe imot.

Nå er jeg kanskje litt vel negativ, og det jeg har skrevet er ganske overdrevet, men det finns en viss sannhet å spore. Jeg har også fått en ny bekymring. Krig. Ambassader har blitt angrepet. Det virker som om folk sporer helt ut. Hvor lang tid skal det ta för Pakistan bestemmer seg for å vise hvordan en atombombe ser ut? Hvor omfattende blir det forestående attentatet under OL i Torino? Når settes bombeflyene inn? Hva skal jeg gjöre?

Jeg har gode nyheter til alle dere kvinner der ute. Om det er noen av dere som leser min blogg da. Nyheten er at feit mat ikke er dårlig for helsa. Nå er det bare å spise seg amerikansk, for det finns ingenting som påviser at feit mat öker mulighetene for kreft eller hjertefeil. Hva man skal gjöre er de to vanlige sakene: Hold dere borte fra sigaretter (både egne og andres) og beveg dere. Man skal altså mosjonere. Da blir alt bra. Det står i avisa. Ikke skyt budbringeren.

Filmfestival

Nå er den over. Alle kulturtanter har kravla tilbake til de mörke hulene sine, og hotellresepsjonistene får endelig tid til å lese avisa på jobb. Den förste dagen uten festival feires med å plukke opp tre bajskorvar. En på badet, en på kontoret og den siste pent plassert i venstre hjörne bak soffan. Joda. Jeg fikk faktisk gått på noen filmer under filmfestivalen. Hele tre stykken. To med J. og en alene. En liten oppsummering er på sin plass.

The Passion of Joshua, The Jew
Et svar til vårt dödelige våpen, Mel Gibson. Inneholdt alt man forventer seg. Pisking, korsfesting, vandring i snöstorm over et fjell, muslimer(snille, men tyvaktige), jöder(snille), katolikker (onde), fattigdom, dobbeltmoral, slemme herskere, snille vanlige mennesker. Jeg ble litt höggern når jeg kom ut av den mörke kinosalen, og kjente tydelig at filmen hadde truffet et sted. Eller kanskje var det bare en lettelse å komme ut og se snö og normale folk i stygge boblejakker. På etterteksten var paven så gavmild at han ba om unnskyldning for at katolikkene fordrev og slakta jöder "back in the days". Han sa noe som dette; "forgive us, we did not know what we were doing". Nehei nei. Jasså du grabben.
Terningkast: 4

Factotum
Ajajaj tenkte jeg. Bent Hamer (med Sandefjordstilknytning) gjör en Bukowski. Må vel bli bra, eller? Vel. Tja. Jo. Jeg lo flere ganger, men kjente at det ikke var alt som var verdt å le av. Når Matt Dillon slår ned dama si på en bar, vet jeg ikke helt hvorfor alle ler. Jeg syns det var mer pinlig og tragisk. Når han starter dagen med en öl klocka åtte på morran ler jeg litt, men det er faktisk ikke alltid like coolt å väre alkis. Uansett. Dillon gjör en bra jobb som outcast. Det var en fin liten underholdningsstund, men jeg savnet noe mer. Overfladisk er ordet jeg leter etter.
Terningkast: 3

The Axe:
Hurrahhh. Jeg har en tendens til å tro at all fransk film er bra. Denne gangen stemte det også. Handler om en familiefar som får sparken etter typ 12 år som sjef, grunnen er omlokalisering av papirproduksjonen. I begynnelsen går alt bra. Han fikk en fin fallskjerm og levde herrens glade dager, men etterhvert tar pengene slutt og kjedsomheten tar over. Han begynner å bli desperat etter å få seg en ny jobb. Utallige intervjuer og söknader leder ingensteds, så til slutt bestemmer han seg for å sjekke ut konkurransen i arbeidsmarkedet. Inn med jobb annonser i tre land. Når söknadene ruller inn, plukker han ut de som er like bra eller bedre kvalifisert enn han. Ned i kjellern og hente pappas gamle krigspistol. Desperasjonen stiger og han bestemmer seg for å få en jobb. En etter en tar han livet av sine konkurrenter og til slutt den som sitter på jobben han vil ha. Systemkritikken er både åpenbar og subtil, men ikke til å ta feil av. Fet film, med den mörkeste humor jeg har opplevd siden Happiness.
Terningkast: 5+

Filmfestivalens kanskje mest populäre setning: "Sluta prassla!!" Tonen er streng, hviskende og insisterende. Populäre brukere av denne frase er gjerne damer rundt 40-50 som kommer til live når det er kulturevenementer.