Filmfestival

Nå er den over. Alle kulturtanter har kravla tilbake til de mörke hulene sine, og hotellresepsjonistene får endelig tid til å lese avisa på jobb. Den förste dagen uten festival feires med å plukke opp tre bajskorvar. En på badet, en på kontoret og den siste pent plassert i venstre hjörne bak soffan. Joda. Jeg fikk faktisk gått på noen filmer under filmfestivalen. Hele tre stykken. To med J. og en alene. En liten oppsummering er på sin plass.

The Passion of Joshua, The Jew
Et svar til vårt dödelige våpen, Mel Gibson. Inneholdt alt man forventer seg. Pisking, korsfesting, vandring i snöstorm over et fjell, muslimer(snille, men tyvaktige), jöder(snille), katolikker (onde), fattigdom, dobbeltmoral, slemme herskere, snille vanlige mennesker. Jeg ble litt höggern når jeg kom ut av den mörke kinosalen, og kjente tydelig at filmen hadde truffet et sted. Eller kanskje var det bare en lettelse å komme ut og se snö og normale folk i stygge boblejakker. På etterteksten var paven så gavmild at han ba om unnskyldning for at katolikkene fordrev og slakta jöder "back in the days". Han sa noe som dette; "forgive us, we did not know what we were doing". Nehei nei. Jasså du grabben.
Terningkast: 4

Factotum
Ajajaj tenkte jeg. Bent Hamer (med Sandefjordstilknytning) gjör en Bukowski. Må vel bli bra, eller? Vel. Tja. Jo. Jeg lo flere ganger, men kjente at det ikke var alt som var verdt å le av. Når Matt Dillon slår ned dama si på en bar, vet jeg ikke helt hvorfor alle ler. Jeg syns det var mer pinlig og tragisk. Når han starter dagen med en öl klocka åtte på morran ler jeg litt, men det er faktisk ikke alltid like coolt å väre alkis. Uansett. Dillon gjör en bra jobb som outcast. Det var en fin liten underholdningsstund, men jeg savnet noe mer. Overfladisk er ordet jeg leter etter.
Terningkast: 3

The Axe:
Hurrahhh. Jeg har en tendens til å tro at all fransk film er bra. Denne gangen stemte det også. Handler om en familiefar som får sparken etter typ 12 år som sjef, grunnen er omlokalisering av papirproduksjonen. I begynnelsen går alt bra. Han fikk en fin fallskjerm og levde herrens glade dager, men etterhvert tar pengene slutt og kjedsomheten tar over. Han begynner å bli desperat etter å få seg en ny jobb. Utallige intervjuer og söknader leder ingensteds, så til slutt bestemmer han seg for å sjekke ut konkurransen i arbeidsmarkedet. Inn med jobb annonser i tre land. Når söknadene ruller inn, plukker han ut de som er like bra eller bedre kvalifisert enn han. Ned i kjellern og hente pappas gamle krigspistol. Desperasjonen stiger og han bestemmer seg for å få en jobb. En etter en tar han livet av sine konkurrenter og til slutt den som sitter på jobben han vil ha. Systemkritikken er både åpenbar og subtil, men ikke til å ta feil av. Fet film, med den mörkeste humor jeg har opplevd siden Happiness.
Terningkast: 5+

Filmfestivalens kanskje mest populäre setning: "Sluta prassla!!" Tonen er streng, hviskende og insisterende. Populäre brukere av denne frase er gjerne damer rundt 40-50 som kommer til live når det er kulturevenementer.