Nok et nytt liv, nok en mandag...

Min förste dag som arbeidsledig gikk ikke så bra. Etter et lunsjmöte ble jeg sendt hjem og plutselig er jeg ikke arbeidsledig mer. To artikler til onsdag morgen, det er bare å kjöre på. Joda jeg er ganske fornöyd. I noen dager har jeg noe å jobbe med, jeg har en arbeidsplass å gå til, jeg har en redaktör som bestemmer over meg. Det betyr ikke at jeg er nederst på rangstigen, denne fattige avisa har nemlig opp til flere praktikanter. De får ikke penger for det de gjör, mens det gjör jeg. Nå er det ingen formue, men det er noen kroner til Mars-budsjettet som for tiden er på null.

Toto er fortsatt sitt nye jeg. Nekter i åtte av ti tilfeller å pisse ute. Nekter mer eller mindre alltid å drite ute. Jeg fikk han til å drite i går, men det var litt overdrivi. Han hadde spist og jeg visste på måten han gikk rundt å snuste på at det var en kabel på gang. Etter nöye observasjon i flere minutter setter han seg i stilling. Med lysets hastighet gjör jeg min entré og sveiper han opp fra gulvet med min venstre hånd. Raske skritt mot dören (jeg har skoa på), slenger ut höyrearmen og drar med meg jakke mens jeg åpner döra med albuen. Toto titter hele tiden lettere forvirret og antageligvis litt irritert på meg. Vel ute setter jeg han ned og ser at han allerede var igang når jeg tok ham opp fra gulvet. I rumpehårene hans henger det en brun klump på störrelse med en mellomstor klinkekule. Han fortsetter prosessen med en gang han treffer asfalten. Jeg var jävlig fornöyd.

Kjärestens dataskjerm ble svart i går. I dag har hun brukt större deler av dagen i telefonkö. Selve maskina funker fortsatt, og hvis vi setter skrivebordslyset rett på skjermen er det mulig å se konturene av skjermbildet. I går ble större deler av dagen brukt til å brenne shit over på cder. Det må väre dagens råd. Ha backup. For en eller annen dag, vakker eller ikke, kommer din data til å kräsje. Det er som en naturlov. Spör bare Beatbop og hans kaffetrakter eller mobiltelefon.

Jeg og min vakre kvinne er snart ferdig med DaVinci Koden. Litt av en bok ja. Alle sier den er sååå bra, og jeg kan väre enig, men bare litt enig. Vi har lärt oss mange rare ting, og vi fatter at Dan har gjort en helvetes research-jobb. At folk flest liker den er ikke så rart. Den avslutter kapitler på den klassiske dramatiske måten, skal vi finne ut hva som skjer må vi lese videre hele tida. Paralelle handlinger osv. osv. Dramaturgi lissom. De som har studert det kan forklare bedre enn en som meg. Jeg bare leser. Uansett. Det jeg savner er den litteräre kvaliteten. Mannen kan jo ikke skrive särlig bra, eller så kanskje det er oversetteren som har bomma (ja nazier, jeg vet jeg skal lese på orginalspråket når det er mulig, men noen ganger gidder jeg ikke. Ok?). Stilen er kjedelig og allmindelig. Og til dere intelektuelle som også syns den var skitbra. Jeg vet hemligheten. Jeg vet at grunnen er å stå på tvers av den intelektuelle konsensusen. Og holder kvaliteten har jeg ingen problemer med det (Craig David). Problemet oppstår når kvaliteten ikke finnes. Jeg er villig til å debatere dette närmere, men en fölelse sier meg at DaVinci-Koden er utdebatert.

Og ja. Ettersom vi snart er ferdig med höytlesningsboka behöver vi en ny. Alle er velkomne til å foreslå nye eller gamle böker vi kan lese. Det er imidlertid ikke alle böker som egner seg til höytlesning så for å gi en idé om hva som funker er dette våre topp fem beste höytlesere:

1. Beatles - L.S. Christensen
2 Bly - L.S. Christensen
3. Nordkraft - Jacob Ejersbo(?)
4. Tilværelsens uutholdelige letthet - Milan Kundera
5. Tisdagar med Morrie - Mitch Albom

Håper noen kan bidra med en ny bok som plasserer seg på lista.

Peace!