Vi så på hverandre noen sekunder før vi nikka på hodet.
- Okei, hvor mye skal du ha for å kjøre oss dit?
- 100 kroner, sier han og smiler.
- Så sier vi femti da, hun smiler like fint tilbake og han har ikke noe valg.
Sammen går vi, jeg, Fiona og sjåføren, over torget med fulle mennesker. Han skal ta oss med til en svartklubb der de visstnok spiller hiphop og r&b. Jeg begynner å bli full på dårlig rom og lokal Malmø-cola med altfor lite kullsyre. Fiona har vært tre dager på fylla og har store problemer med å nå tilstreklig med promille. Hun er ikke nykter, selv om det nesten virker sånn. Vi hadde tilbrakt en halvtime i kø før vi fikk beskjed om at vi ikke kom til å slippe inn. En uheldig kombinasjon av at vi var trege og at utestedene i Malmø stenger tidlig. Uansett, vi sa farvel til våre nye venner i køen og gikk. Planen var å danse, men ingen av oss kjenner byen. Det var på dette tidspunktet at vår pirattaxisjåfør dukket opp og foreslo at vi skulle dra på svartklubb. Nå er vi på vei til bilen hans.
- Det er den, sier han plutselig å peker på en gammel skittenbrun Mazda fra åttitallet.
- Jaha, sier jeg og undrer om jeg bør si noe om bilen hans, men jeg har ikke noe positivt å si så jeg holder min kjeft.
Han låser opp, setter seg inn og gør tegn til oss om å gjøre det samme. Jeg ser på Fiona en siste gang og hun nikker tilbake før hun bøyer seg og forsvinner inn i baksetet.
Bilen klager, men den beveger seg til slutt og vi kjører. Hverken jeg eller Fiona kjenner Malmø, så vi aner ikke hvor han fører oss. Høyre, høyre, venstre, rett fram, høyre igjen, så to til venstre. Det er meningsløst å forsøke å følge med så jeg tar opp min ferdigblandede rom/cola/energidrikk og tar en større slurk. Fiona er ikke spesiellt interessert.
- Det er rett her borte, sier han etter ti minutters kjøring.
Vi sier ikke så mye, bare titter ut på de mørke gatene som passerer forbi. Tenker på det merkelige som skjedde endel timer tidligere når bilen plutselig stanser.
- Inn der er det, sier han og smiler sitt vakreste smil igjen.
- Øhh.. ok. Kommer du tilbake, spør Fiona ham.
- Jaja, jeg er der om ti minutter, han nikker febrilsk med hodet for å overtale oss om at han ikke tuller.
Utenfor møter vi to menn som begynner å prate med vår sjåfør på et språk vi ikke forstår. Kanskje noe fra det tidligere Jugoslavia. Vi går inn døren der de kom ut og går opp en trapp. Veggene er turkise og nakne, malingen er i ferd med å falle av og avslører at det har vært mørkebrunt her tidligere.
- Men faen, det her er ikke hiphop eller r&b, sier jeg når jeg hører musikken møte oss i trappa.
Det var en udefinerbar musikk med instrumenter vi ikke engang har hørt om. Sangen handla antagelig om kjærlighetserklæringer om jeg skulle dømme ut fra den klagende, nesten messende, måten den ble sunget på.
- Oi, hvisker Fiona i det vi kommer inn, øh.. jeg må på do.
- Ok, vil du ha noe fra baren?
- Rom og cola eller en drink eller noe, sier hun og forsvinner inn en dør.
Jeg ser meg rundt. Det er et titall bord, fire av dem er befolket med menn i 30-åra. Antagelig fra Jugoslavia de også, de prater ihvertfall merkelig og har markante kinnben. Veggene er mørke, gardinene trukket for og min paranoide hjerne overbeviser meg om at jeg har alles oppmerksomhet. Jeg henvender meg til den damen bak baren. Hun er den eneste kvinnen i lokalet, men hun er tilgjengjeld veldig stor.
- Har du rom, spør jeg på så bra svensk jeg får til.
- Vi har øl, whisky och vodka, sier hun og setter øynene i meg.
- Øhhh.. jahaja... øhh.. så tar jeg en øl da, stammer jeg til slutt fram.
Jeg gir henne tretti spenn og setter med ved et ledig bord, og det er da jeg oppdager at musikken ikke kommer fra noe anlegg. Rettere sagt kommer musikken fra et anlegg, et slags karaokesystem de har gjemt i det ene hjørnet, men ved siden av denne står en mørk mann og synger uengasjert i en mikrofon. Fiona kommer endelig tilbake fra dass, og vi kommer fram til at vi er fucked om ikke sjåføren dukker opp igjen. Heldigvis gjør han det mens vi diskuterer, vi vinker ham febrilsk over til vårt bord.
- Vi kan bare ikke være her. Det er jo sinnsykt her.
- Nei, istemmer jeg og henvender meg til vår sjåfør.
- Kan du ta oss bort fra dette stedet. De spiller jo ikke akkurat hiphop her og vi føler oss, tja, ikke helt hjemme, om du forstår?
- Jajaja, vent litt bare, sier han og snur seg for å prate med en mann han åpenbart kjenner.
Samtalen utvikler seg og plutselig reiser de seg og skriker mot hverandre. Vi forstår ingenting, men får det enda mer travelt med å forlate åstedet. Til slutt får jeg tømt øllen og vi drar med oss den sinte sjåføren mot trappa. Han mumler noe uforståelig før han plutselig foreslår at vi skal dra til den andre svartklubben han vet om.
- Nei, vi skal bare inn til byen, sier Fiona heldigvis.
Mens vi kjører prater vi om at det hadde vært fint med en nattings før vi gikk i seng. Dette snapper vår oppmerksomme sjåfør opp og foreslår at vi skal hjem til han for hans sønn kjenner noen som kjenner noen.
- Hva sier du, hvisker hun.
- Hvor langt er det, spør jeg mannen i forsetet.
- Åhh.. det er rett her borte, svarer han og smiler igjen.
Vet ikke helt om jeg liker smilet hans, men bestemmer meg for at vi ikke er så fulle at vi blir rundlurt denne gangen, så vi gir ham en siste sjanse. Etter et nytt kvarter i bilen uten å ha noen ide om hvor vi er, stopper bilen igjen. Han forsvinner ut mens vi sitter fnisende igjen i baksetet.
- Faen så misslykka. Vi skulle jo danse, sier Fiona.
- Joda, men se på det som et eventyr. Vi finner sikkert et sted i byen seinere.
Han kommer tilbake etter en kort stund og opplyser om at sønnen ikke er hjemme. Hva skjedde med mobiltelefon, kanskje man ikke bruker det i Malmø, tenker jeg kort.
- Jeg kan prøve noen andre, sier han.
- Neinei, svarer vi i kor.
- Bare kjør oss tilbake til byen så blir det bra, men du får ingen penger for denne turen, sier jeg.
- Neinei, det er okei.
- Godt. Kan vi røyke her inne?
- Ja, bare røyk dere, sier han og vi har allerede sigaretter i munnen.
Ti minutter senere forlater vi ham på samme sted som vi traff ham. Verden går i sirkler, tenker jeg, før vi finner en danseplass med drinker, øl og shots.
