Looking for Love
For en måned siden satt jeg på et tog fra Göteborg til Köbenhavn. MP3-spillern hadde tatt kvelden så mulighetene for å beskytte seg mot omverdenens stöy og larm var små. Jeg forsökte å fordype meg i boka, og noen ganger klarte jeg å finne dören til mitt indre. På bagagehyllene over setene står mine fire vesker. Dette er alt jeg har nå. Resten står hos fatter og stöver ned. Hvem trenger vel ting?
Det er mange som vet at jeg har flyttet, men det er ikke like mange som vet hvordan det går her i Europa. Vel. Om to uker flytter jeg inn med en mye höyere mann enn meg selv. Vi skal altså dele på en tre-roms, det betyr at vi har hvert vårt soverom og en felles stue (bare så ingen får for seg at jeg plutselig har bytta lag). Det blir dyrere, men helvetes mye mer sentralt. Og for förste gang får jeg et tomt rom som jeg skal fylle med det jeg har lyst til. Antagelig kommer det til å bli relativt minimalistisk (ettersom jeg ikke har noe å fylle det opp med), men det blir mitt ihvertfall.
Ellers har jeg fått meg telefon, klippekort til bussen, stadig dypere forståelse av offentlig transport og andre mindre viktige saker som pölser og merkelige turer til staden. Det er også fint å få norsk tv igjen. Og det uten at jeg mister svenskenes tre store. Når jeg igår så matchen mellom rbk og viking (takk rbk), samt bilder fra de andre matchene i tippeligan, gledet det langt inn i sjela og se snöflakene velte ned over middelmådige fotballspillere. Noen fordeler skal det også väre med å bo i Europa.
Det er også folk som mener at jeg bör skaffe meg en jobb, men det öret har jeg ikke hört på. Ihvertfall ikke så lenge jeg kan overleve som jeg gjör nå. Hvorfor skal jeg slave når jeg ikke absolutt må? Hvor lenge jeg kan gå uten jobb blir spennende å se, ihvertfall nå som husleia stiger markant fra desember.
Og til dere som, av ulike grunner, er nysgjerrige på den amoröse delen av mitt liv, kan jeg si at der er det jävlig stille. Jeg sover fortsatt alene (ihvertfall stort sett).
Der var oppdateringen "alle" ventet på. Nå håper jeg på et litt mer aktivt bloggskriving, så fölg med.
Det er mange som vet at jeg har flyttet, men det er ikke like mange som vet hvordan det går her i Europa. Vel. Om to uker flytter jeg inn med en mye höyere mann enn meg selv. Vi skal altså dele på en tre-roms, det betyr at vi har hvert vårt soverom og en felles stue (bare så ingen får for seg at jeg plutselig har bytta lag). Det blir dyrere, men helvetes mye mer sentralt. Og for förste gang får jeg et tomt rom som jeg skal fylle med det jeg har lyst til. Antagelig kommer det til å bli relativt minimalistisk (ettersom jeg ikke har noe å fylle det opp med), men det blir mitt ihvertfall.
Ellers har jeg fått meg telefon, klippekort til bussen, stadig dypere forståelse av offentlig transport og andre mindre viktige saker som pölser og merkelige turer til staden. Det er også fint å få norsk tv igjen. Og det uten at jeg mister svenskenes tre store. Når jeg igår så matchen mellom rbk og viking (takk rbk), samt bilder fra de andre matchene i tippeligan, gledet det langt inn i sjela og se snöflakene velte ned over middelmådige fotballspillere. Noen fordeler skal det også väre med å bo i Europa.
Det er også folk som mener at jeg bör skaffe meg en jobb, men det öret har jeg ikke hört på. Ihvertfall ikke så lenge jeg kan overleve som jeg gjör nå. Hvorfor skal jeg slave når jeg ikke absolutt må? Hvor lenge jeg kan gå uten jobb blir spennende å se, ihvertfall nå som husleia stiger markant fra desember.
Og til dere som, av ulike grunner, er nysgjerrige på den amoröse delen av mitt liv, kan jeg si at der er det jävlig stille. Jeg sover fortsatt alene (ihvertfall stort sett).
Der var oppdateringen "alle" ventet på. Nå håper jeg på et litt mer aktivt bloggskriving, så fölg med.
posted by Punk at 16:11
2 comments
