Ring My Bell!

S. buzzer meg ut av bakgården. Som i en festning må vi ha nökler også for å komme oss ut, vårt problem er bare at vår lurendreier-husvert har beholdt en nökkel. Også en oppgave som skal löses i löpet av dagen, tenker jeg slövt og registrerer at det regner. Men det er ikke November Rain som Axl sang om i gode gamle dager da alt var bedre. Det er mer summerrain som ikke truer med å gjöre meg gjennomvåt, bare litt fuktig, som en frukt pent satt fram i en delikatessebutikk. Jeg titter utover Söerne, ser Olsson Möbler på andre siden, joggende ungkarer og barnevognstrillende venninder, men aller närmest, akkurat der jeg skal gå ned til stien som fölger vannkanten, står en type på rundt to meter. Det syns at han er en av de som faktisk trives i et helsestudio. Ved föttene hans står to pitbull-lignende hunder som lekesloss. Den ene er grå og betydelig mindre av störrelse enn sin svarte kompis, men som alle små er det den som er mest aggresiv. Jeg kommer på at jeg leste noe om "faretruende mange kamphunder i Danmark" på bussen for noen dager siden. Lettere nervös haster jeg videre bare for å oppdage neste hinder. Femten meter fra kamphundene står en eldre mann, antagelig med afrikansk stamtavle, og kaster sväre loffer til havet av måker og ender. Heldigvis har jeg musikk i örene så deres sultne skrik stenges utenfor min verden. Jeg böyer hodet og håper at ikke måkene ser meg. Isåfall får jeg bare gå tilbake og dusje, tenker jeg og kikker smått irritert på mannen. Han vet ikke at jeg eksisterer. Endelig er det fri bane og jeg tenner en röd L&M mens jeg lar det rolige vannet og friske regnet muntre meg opp igjen.

Jeg sitter på biblioteket og pröver å jobbe, men tankene driver. Hjemme har jeg et rom uten möbler. I ettermiddag skal jeg hente en seng og forhåpentligvis en stol hos J. En fin gul/orange stol som jeg skal sitte å lese viktige romaner i. Jeg har stjelt en gammel trekasse, den er lilla og har blitt brukt som ölkasse i en fjern fortid. Nå blir det mitt nattbord. Da mangler jeg i all hovedsak et bord til stolen og et arbeidsbord, samt en kommode eller et skap til å ha klär i. Vi har allerede fiksa kaffesituasjonen og det er deilig at vi ikke bare uten videre godtar danskenes kjärlighet til Nescafé. Jeg bemerker også at nå har jeg snart prövd de fleste typer komfyrer. Gass, vanlig el med to, tre og fire plater, og nå en av disse med svart blank overflate. Desverre har det ikke blitt laget middag derhjemme ennå pga manglende matvarer, men jeg gleder meg. Naturligvis skal vi også ha lagt inn bredbånd. Selv om en av de sju kanalene vi har er Kanal Köbenhavn, så holder det ikke. Vi registrerer at Danmark, som Sverige og Norge, kan sammenlignes med Polen når det gjelder teknisk utvikling hos nettleverandörene. Hvorfor skal det ta åtte uker fra vi bestiller til vi får varen? Ikke på noe annet produkt ville vi venta så lenge. Hvorfor? Som de friske menneskene vi er valgte vi også en variant der det er umulig å ombestemme seg. Jeg husker ikke helt hvorfor vi valgte dette, men akkurat da föltes det smart. Så er det bare å håpe at det ikke dukker opp noe bedre (eller noen som kan levere raskere).

Jeg vil gjerne avslutte med å invitere dere som har lyst til å komme på besök. Vi har en stue med en stor sovesoffa. Der finnes det også böker, tv, en plante, pc og om dere er heldige en reproduksjon av Monét. Kultur er stikkordet.

Og Daniel! Du fikk meg til å gråte med denne.