Overvåkning...

- Hva er det? Liker du ikke overvåkning, spör mannen meg och peker på forsideartiklen i avisa jeg holder i höyrehånda.
Han er kledt i jeans, en tjukk genser som er blå og en svart romslig skinnjakke. Mannen er kanskje rundt de femti och har stikkende blå öyne. Jeg er et på et designmarked og har fått den takknemlige jobben å gi bort aviser i håp at de skal begynne å abonnere på den. I löpet av to helger har jeg fått en ny abonnent.
- Nei, eller, kanskje. Det kommer helt an på lissom, svarer jeg og håper at mannen lar meg väre i fred.
Noe han selvfölgelig ikke kan gjöre etter ett så diffust svar. Jeg ser at nesen trekker inn luft og magen blir enda större. Nå skal han si noe smart.
- Men hvis man har rent mel i posen, da er det vel ingenting å frykte, sier han og lar setningen henge i luften, vel vitende om at jeg må svare.
- Da har du vel ikke noe i mot at de setter opp kamera hjemme hos deg da? Om du har rent mel i posen mener jeg...
Nå er det jeg som har hengt en setning i luften. Jeg er litt fornöyd med svaret jeg ga. Det var tross alt bedre enn det förste og i det ligger en slags trussel. Jeg vet at du sitter der hjemme foran datan og runker til barneporno typ. Kanskje litt overdrevent, men tanken kom enten jeg ville det eller ikke.
- Neei, begynner han nölende för han fortsetter.
- Nei, hjemme vil jeg jo väre privat forstår du vel, sier han og ser anklagende på meg mens jeg godter meg tanken om at jeg kan ha hatt rett med barnepornon.
Det ser ut som om han er misfornöyd med diskusjonens utvikling, så han pröver å lede meg tilbake til forsideartiklen han begynte med. Jeg orker ikke mer. Vil ha kaffe og sigg snart, og jeg fryser.
- Du får lese artiklen og så kan vi prate senere, sier jeg og stikker en avis ned i lomma hans för jeg snurrer rundt og kommer meg vekk.

Höh

Igjen så begynner jeg å skrive uten å vite hvordan texten blir til slutt. Jeg har ingen aning, egentlig kunne jeg skrevet om så mye, men jeg orker ikke å tenke. Til det har denne dagen värt for lang, men egentlig ganske ok alikevel. Dagen altså. Igjen har jeg tent mine jävla stearinlys. Det har blitt en mani i det siste. Når det er midt på dagen blir jeg sint for mine lys betyr ingenting, men på kvelden derimot. Da er det tid for denne merkelige oppfinnelse. Husker når jeg gikk på barneskolen og vi gjorde våre egne stearinlys. De ble ikke så fine, men det var veldig facinerende å duppe en tråd i kjelen mange nok ganger til det ligna et lys. Jeg prövde det også, og det fungerte ganske bra. Slokna etter et kvarter, men det var av mindre betydning på den tiden. Hadde det värt i dag ville jeg blitt fly forbanna. Igjen er det spörsmålet om å spare penger. Sparer jeg penger når jeg kjöper mine lys billig på Willys eller sparer jeg penger når jeg kjöper dyrere lys som varer lengre ett annet sted? Kan noen vär så snill å teste dette, for jeg mistenker at lys kommer til å väre en stor utgift det neste halve året (ihvertfall).

Så ble det en tekst om stearinlys. Der har jeg beviset på at det alltid finnes noe å skrive, selv om det er helt meningslöst. Håper dere som en gang kanskje kommer til å lese dette ligger trygt og godt og nakne i deres senger og sover. Peace.

Her og nå...

Vil du kanskje vite hvordan jeg har det akkurat når jeg skriver dette? Kanskje ikke, men jeg skal fortelle det alikevel. Jeg halvveis ligger/sitter i soffaen på stua. Tidligere i dag kjöpte jeg te-lys og vanlige stearinlys som jeg nå har plassert strategisk i stua. I vinduskarmen, som er på min venstre side, står det tre te-lys, to av dem i små blå greier fra IKEA og den tredje står i et glass som er fyllt med sand fra Sahara. Lenger bort står det et rödt stearinlys i en blå og hvit lysestake som vi kjöpte i Tunisia. Foran meg, på tv-bordet fra IKEA, står to te-lys i de samme blå greiene, pluss at det er plassert et stearinlys i en stor tom belgisk ölflaske. Denne står oppå tven. På stuebordet står min trofaste Jack Daniels-flaske med et lys i. Den har värt med meg ganske lenge nå og påminner meg om saker jeg har sett, gjort og tenkt för. Det kan väre nyttig av og til. På toppen av bokhylla fra IKEA, som står inntil den höyre veggen, står det også to te-lys i disse blå greiene fra IKEA.

På stereoanlegget ligger en vinylplate som ikke er i bruk akkurat nå. Ut av höytaleren (for det er bare en som virker) kommer Jim Stärk. En ganske fin plate egentlig, optimistisk og depressiv på samme tid. Jeg har rydda blandt alle cdene idag. Det er ganske merkelig. For i gamle dager var jeg veldig nöye med at cdene skulle ligge i coveret når de ikke var i spillern. Nå har det forsvunnet helt og alt er et stort kaos av enkeltcder og tomme cdcover. Og det matcher aldri, det er alltid noen cover som det ikke finns cd til og omvendt. Det ligner faktisk litt på sokkemysteriet. Det er tydeligvis enkelte par som ikke er ment å holde sammen. Hvor utrolig det enn kan höres ut. Merkelig hvordan saker som i utgangspunktet er perfekt, plutselig kommer ut av kontroll og forsvinner til hvert sitt hold.

Bortsett fra lysestaken er stuebordet dekorert av en forholdsvis ny duk (som ikke er min), ett glass vann, fjernkontroll til tven, glassunderlegg som ser ut som snökrystaller, mine headsets og ett glas med rom og pepsi og sitron (iranern på kiosken hadde ikke lime). TVen har jeg slått av. Det er bare crap der. Dr. Phil, Letterman, Oprah, American Idol, Big Brother, Snooker.

Jeg er kledd i mine slitne jeans med hull på låret (Toto som gjorde hullet), Guldheden-tshirt, sokkelös (de ligger på gulvet) og en grönn/hvit rutete boxer. Det svarte beltet er også nesten ödelagt av Toto. Til höyre for meg i den blå soffaen ligger min blå og hvite töyjakke som jeg kjöpte på secondhand for en hundrings for et halvt år siden. För stearinlysene fant veien til stua.
Av og til lurer jeg på hvor mange böker jeg har. Hjemme i Sandefjord vet jeg at det står kassevis med westernromaner (Morgan Kane, The Edge (som er sykt voldelig), Clay Allison Sexy Western (som er sykt porrigt) og andre fantastiske westernserier). Jeg har også en del böker fra en eller annen bokklubb jeg var med i når jeg var yngre.

Som du merker har jeg ingenting å skrive om. Eller forresten, jeg kunne ha skrevet om mye annet. Jeg kunne ha skrevet hvordan alt virkelig er. Sannheten. Eller lögnen. Eller håpet. Eller framtiden. Det får bli en annen gang. Sov godt.

Livsvisdom

Hörte denne når jeg gikk oppover Linnégatan i dag. Her er litt livsvisdom fra gode gamle Kenny Rogers:

On a warm summers evenin on a train bound for nowhere,
I met up with the gambler; we were both too tired to sleep.
So we took turns a starin out the window at the darkness
til boredom overtook us, and he began to speak.

He said, son, Ive made a life out of readin peoples faces,
And knowin what their cards were by the way they held their eyes.
So if you dont mind my sayin, I can see youre out of aces.
For a taste of your whiskey Ill give you some advice.

So I handed him my bottle and he drank down my last swallow.
Then he bummed a cigarette and asked me for a light.
And the night got deathly quiet, and his face lost all expression.
Said, if youre gonna play the game, boy, ya gotta learn to play it right.

You got to know when to hold em, know when to fold em,
Know when to walk away and know when to run.
You never count your money when youre sittin at the table.
Therell be time enough for countin when the dealins done.

Now evry gambler knows that the secret to survivin
Is knowin what to throw away and knowing what to keep.
cause evry hands a winner and evry hands a loser,
And the best that you can hope for is to die in your sleep.

So when hed finished speakin, he turned back towards the window,
Crushed out his cigarette and faded off to sleep.
And somewhere in the darkness the gambler, he broke even.
But in his final words I found an ace that I could keep.

You got to know when to hold em, know when to fold em,
Know when to walk away and know when to run.
You never count your money when youre sittin at the table.
Therell be time enough for countin when the dealins done.

You got to know when to hold em, know when to fold em,
Know when to walk away and know when to run.
You never count you r money when youre sittin at the table.
Therell be time enough for countin when the dealins done.

Informasjon

Les denne, jeg skrev den.

Glad-Goth!

Jeg var på vei mot Gamla Ullevi for å se Blåvitt banke skåninger fra Malmö. Veien jeg gikk var på en slags allé med trär på begge sidene og store veier utenfor. Det var et friskt drag i lufta, bare for å fortelle at det er ikke sommer riktig ennå. Snart kommer varmen, og solen står alene på den blå himmelen. Jeg klarer ikke la vär å se rett på sola. På grunn av at jeg vet det er farlig (for öynene) klarer jeg ikke å stoppe. Uansett, jeg hadde selvfölgelig med musikk og hörte på en eller annen glad rockelåt som handlet om gutt-möter-jente. Til venstre for meg er en slags park nede ved elva, midt i denne, kanskje 200 kvadrat store, parken sitter to gothere. Det er vanskelig å se hvem som er gutt eller jente for de har begge langt hår foran ansiktet og er like syltynne. Plutselig reiser de seg og holder hverandre i hendene. Og sakte begynner de å bare snurre rundt og rundt mens de ler. Aldri har jeg sett noe lignende, aldri har jeg blitt så merkelig glad, aldri hadde vel jeg trodd at gothere kunne väre glade.

Lärdom: Det finns glade gothere!

Yess det er sommer!

Parkliv, singelliv, byliv, kjärlighetsliv, hundeliv. Det går hele tida opp og ned, omtrent som en bergogdalbane på Liseberg. Svingene er krappe og vi lar oss falle med vognene mens vi nyter suget det skaper i magen. Det er litt som i det virkelige livet. Veien mot toppen går sakte og knirker, men når man kommer over toppen er det stupbratt ned.

Gud hvor jeg elsker den sola!

No Tears
by Alexander Pushkin

Under the blue skies of her native land
She languished and began to fade. . .
Until surely there flew without a sound
Above me, her young shade.
But there stretches between us an uncrossable line;
In vain my feelings I tried to awaken.
The lips that brought the news were made of stone,
And I listened like a stone, unshaken.
So this is she for whom my soul once burned
In the tense and heavy fire,
Obsessed, exhausted, driven out of my mind
By tenderness and desire!
Where are the torments? Where is love? Alas!
For the unreturning days'
Sweet memory and for the poor credulous
Shade, I find no lament, no tears. 

Skitpreik!

Det var rundt jul. Jeg var på et fullpakka Designtorget for å lete etter ett eller annet jeg kunne gi bort i gave. Grunnen til at jeg var på Designtorget er at de har mye småtjafs som passer bra til folk du ikke gidder å engasjere deg i. Små artige kortspill, morsomme nökkelringer, böker med sitater i. Rare små saker altså. De har fete ting der også som koster litt mer, men denne gangen var det ikke disse varene jeg leita etter. Svetten renner nedover ryggen og jeg er smått svimmel, men må frambringe en gave som må sendes denne dagen. Helvete også. Jaja... det var da. Ihvertfall så fant jeg en morsom bok med sitater fra hverdagslivet. Nei, det var ikke sitater, det var mer utdrag fra samtaler på t-banen, trikken, fortauet eller hvor som helst. Min voyeuristiske legning tente som faen og samtalene er gull verdt. Vel. Nå er redningen kommet. Bloggen Tjuvlyssnat! Sjekk det ut. Ufattelig bra!!

Og nei. Det endte med at gaven ikke ble kjöpt på Designtorget, men et annet sted. En 30 meter lang kö kombinert med svette kjörte meg ut av butikken og gjorde at gaven kom fram for sent...

Hvor skal du?

Han kommer tuslende nedover gangen. Sakte men sikkert kommer han närmere. Jeg er trött og vil bare sove, noe han kanskje legger merke til. Nå står han foran meg og kikker ned på den bedrövelige skikkelsen jeg er idag.
- Hej...
- Hej, sier jeg glatt og kjenner at det ene benet mitt begynner å rykke til.
Han ser også ned på beinet og rynker litt på nesa.
- Var kommer du från?
- Köpenhamn, sier jeg på så bra svensk jeg får til.
- Vart ska du? spör han bryskt med en merkelig skånebrytning som gjör at jeg nesten ikke forstår hva han sier.
- Jag ska till Göteborg, sier jeg.
- Vad ska du där?
- Jag bor där.
Stillhet. Han tenker, klör seg litt bak öret og ser på meg med alvorlige öyne.
- Har du baggage?
- Hä?
- Har du baggage, förutom den där? Han peker på ryggsekken med pc i.
- Öh. Ja, jag har en väska där nere, sier jeg og nikker liksom med hodet i retning av luka under bussen.
- Jaha... Hur stor är den då?
- Öh. Så stor, sier jeg og slår ut med henda.
Jeg föler meg som en drittunge som forsöker å fortelle hvor stor min nye leke er.
- Tack, sier han og går videre.
Jeg puster lettet ut når jeg hörer at han bak meg er enda mer nölende og misstenksom enn jeg med mitt lange hår, skjegg og grötete stemme. Da ble jeg ikke naken i svenska tullen denne gangen. Etter dette sover jeg fra Malmö til Göteborg.