Glad-Goth!

Jeg var på vei mot Gamla Ullevi for å se Blåvitt banke skåninger fra Malmö. Veien jeg gikk var på en slags allé med trär på begge sidene og store veier utenfor. Det var et friskt drag i lufta, bare for å fortelle at det er ikke sommer riktig ennå. Snart kommer varmen, og solen står alene på den blå himmelen. Jeg klarer ikke la vär å se rett på sola. På grunn av at jeg vet det er farlig (for öynene) klarer jeg ikke å stoppe. Uansett, jeg hadde selvfölgelig med musikk og hörte på en eller annen glad rockelåt som handlet om gutt-möter-jente. Til venstre for meg er en slags park nede ved elva, midt i denne, kanskje 200 kvadrat store, parken sitter to gothere. Det er vanskelig å se hvem som er gutt eller jente for de har begge langt hår foran ansiktet og er like syltynne. Plutselig reiser de seg og holder hverandre i hendene. Og sakte begynner de å bare snurre rundt og rundt mens de ler. Aldri har jeg sett noe lignende, aldri har jeg blitt så merkelig glad, aldri hadde vel jeg trodd at gothere kunne väre glade.

Lärdom: Det finns glade gothere!