Yo. 50 på radion, hund i fanget, et glass saft (svart vinbär) og tvn som står på uten lyd. Dette har värt en dag for de glemte. Eller mer korrekt. En glemt dag. Det eneste jeg har gjort i dag er å skrive mails (hvilket er ganske interessant for tiden), jeg har gjort litt research til en artikkel jeg skal gjöre, jeg har gått tur med hunden og jeg har sett nyhetene på tv mens jeg spiste en pizza med gorgonzola, biff, ananas, lök, mozzarella og til slutt toppet med bärnaise. Den smakte godt kan jeg fortelle.
Ellers så har jeg surfa enkelt mellom kontorstolen og senga. Senga er overlegent best til tv-titting. Ikke at jeg titter så mye på tv for tida, men litt her og der blir det jo. Nå skulle jeg kunne ha sagt at jeg bare så lärerike dokumentarer eller utviklende filmer. Dette er desverre ganske langt fra sannheten. Jeg ser ganske mye crap. Eller halvcrap kanskje. Alt som er fra för er bra. Repriser er altså mine favoprogram utenom fotball (hvis ikke det går i reprise da). I kveld er det dog gourmetaften på tvskjermen. I en serie om amerikanske indiefilmer viser SVT2 Easy Rider i kveld. En film jeg skal se med störste mulige nytelse liggende i den store sengen og med en (forhåpentligvis) sovende hund ved min side.
Det skal ikke väre lett å väre menneske. Nå er det vel ikke bare jeg som har oppdaga denne hittils bortgjemte hemlighet. Jeg trodde helt seriöst jeg skulle seile rett igjennom, og jeg tror ikke dere fatter hvor näre jeg var. Men näre er, som de vise sier, ingen sigar. Ulike saker har vist seg å väre annerledes enn jeg hadde regnet med, derfor var jeg tvunget til å gjöre visse endringer så utviklingen av dette individet fortsetter å väre bäredyktig. Jeg pröver altså å evolusjonere meg selv. Nå gjenstår det bare å se hva disse nye justeringene innebärer i praksis. Det har hverken jeg eller noen andre oversikt over.
Må fred og rikdom også komme til Afrika!
Peace-Punk