Oslo III - Göteborg

Rett för jeg dro hjem spiste vi hvalgryte hos V og S. Jeg ble spurt om det var greit å spise hvalkjött, men skjönte ikke helt spörsmålet. Mente de at jeg kanskje ikke likte hval? Jeg er forsåvidt kjent for ikke å väre den störste elskern av mat som fanges i havet. Det er smaken jeg syns er vanskelig, at de fanger den er ikke noe stort problem for meg. Jeg kommer tross alt fra en familie som har värt fiskere i mange generasjoner tilbake (selv om bestefar er den siste). Eller var spörsmålet av en mer prinsipiell art? Som nordmann ligger det litt i folkesjela å stötte hvalfangst. En slags "vi-hever-oss-over-resten-av-verden-for-vi-vet-best" holdning. Jeg tillater meg å nevne min oppvekst i hvalfangerbyen Sandefjord. Vårt mest kjente "monument" er hvalfangstmonumentet og mange jeg har jobba med i en gassdunstende fabrikk har fortalt gamle röverhistorier fra sydishavet. Neida. Jeg har ingenting imot å spise hvalgryte. Det var forövrig förste gangen jeg åt hval. Den var svingod. Mör, fin. Nesten som kjött, men med en litt annen ettersmak som mitt ordforråd ikke tillater meg å beskrive.

Så var det Swebus sin tur til å nyte av mitt fantastiske selskap. I löpet av fire timer i bussmörket klarte jeg å sove tre. Noe som er lite av en rekord for å bare ha to seter til disposisjon. Våknet ti minutter för avkomst og var glad for å se "leppestiften" og dermed vite at det ikke var langt hjem. Jeg var trött, men glad for å komme hjem, og selvfölgelig ble jeg mött med mye slikking i ansiktet, litt piping og en varm, sövning klem. Idag sov jeg til to.