Oslo

Så er jeg tilbake i byen som forandret mitt liv. Det var med en viss begeistring at jeg gledet meg til å gå fra Oslo S til Grunerlökka. Jeg hadde sett for meg hvordan jeg gikk forbi Mono, spaserte rundt fontenen på Youngstorget og ruslet langs den lange og kebabtette Torggata som ender med en bro og begynnelsen på Mökkalökka. Hele veien hadde jeg en merkelig fölelse i magen som ikke lot seg helt identifisere. De minnene og tankene jeg forventa at skulle dukke opp fra glemselen, var erstattet av ting jeg hadde glemt. Smaken av kebab dukket aldri opp, i stedet ble jeg trist over cafeen som var blitt til en ny 7-eleven. Eimen av hasjröyk på Youngstorget ble til en trist konsert på Rockefeller. Markveien var ikke veien til jobb, men meg og T på hver sin sykkel. Hemmelig, spennende og forelska beyond all fornuft. Minnene var der, men de var liksom bytta ut. Som i ishockey hvor man skifter ut hele laget, men keepern blir igjen. Alt var forandret, men alikevel ikke.

Jeg bor hos S og V. To fantastiske mennesker som jeg er veldig glad i. Når jeg kom fram satt jeg og S på det lille koselige kjökkenet og drakk litt whiskey mens vi diskuterte ulike saker. Det er også fint med virkelig bra venner. Jeg slipper å gå gjennom en time med oppdateringer om hva som har skjedd siden sist. Som om vi traff hverandre for noen dager siden, kan vi diskutere norske mediers dekning av Afrika. Eller eventuellt den nye teknologiens betydning bla bla bla. Dere fatter. Vi kan også diskutere viktigere ting som kjärlighet, ärlighet, opptur, nedtur. Senere på kvelden henta jeg L og vi dro til Grönlandshagen for å möte A og hans crew. Det var litt som å komme tilbake i engleform. Jeg kjente at jeg svevde litt utafor og så ned på det som skjedde. En gang stoppet jeg opp og tenkte "Var det sånn det var för?". Jeg kjenner meg fremmed samtidig som jeg kjenner meg hjemme. Veldig ambivialent faktisk, og jeg må innrömme at jeg tenker ganske ofte på Göteborg, Toto og T. Er det nå jeg har blitt voksen?

Verden er mystisk. Jeg trodde det skulle bli som en hyggelig nostalgitripp, men det er mer komplisert enn det. Kanskje er det Oslo som har gjort noe med meg eller er det Göteborg som spiller meg et puss. Uansett. Jeg er glad for at jeg er her, og jeg er glad for at jeg skal hjem i morra. Tolk det som dere vil for jeg fatter ingenting.