Knas

Ingen kan vel hevde at dette ikke er en torsdag. Det er en helt ok torsdag. Bikkja har fatta poenget og bare driti inne en gang. Ölen er omtrent like kald som de femten minus utenfor vinduet. Det virker ikke som om noenting noengang kommer til å stoppe. Kanskje er det bare å innse at jeg befinner meg på et tog i bevegelse. I loket sitter en gal man som har sliti av bremsene og det er bare å sette seg ned og håpe på det beste. Problemet er bare at det kommer til å kräsje för eller senere. Så sitter man der på sin angitte plass. Hendene pent folda i kneet. Titter ut av vinduet på alt som suser forbi og tenker at "hm. kanskje det var fint der". Jeg vet ikke. Livet er boble. Hunden piper. Jeg må pisse og late som om jeg ikke hörer hunden, for da kommer hunden til å pipe enda mer. Ganske slitsom business det her. Jeg skriver bare räl. Jeg skriver bare det som faller meg inn i hodet. En slags bölgende utflod, omtrent som mensen (selv om jeg ikke vet noe om det der) kan jeg tenke meg. Og nå. Nå skal jeg slutte. For nå skal jeg skrive artikkel. Og da får man väre konsentrert og strukturert og kreativ og informativ. Jeg er bare en ekstra murstein på det byggverket de kaller informasjonsmuren. Bidrar til at det blir enda vanskeligere å finne fram til noe substansiellt. Men så er det det da. Hva faen er substasiellt?? Hä?? Det som er substansiellt for meg er kanskje en lort i havet for deg. Ikke vet vel jeg og egentlig så bryr jeg meg heller ikke. Poenget er bare at substans ikke er "det", hva nå enn "det" er? Poenget er også at jeg er full av drit.

Punkt slutt for faen!