Oslo II

I går nådde jeg den forventa nostalgitrippen. Vi satt hjemme hos L og drakk vin, öl og kinesisk sprit som smakte en blanding av dårlig tequila og bra hjemmebrendt. Som snacks var det ost og kjeks. Sånne oster som lukter faen sjöl, men som smaker bedre og bedre jo mer de närmer seg romstemperatur. Det var som i gamle dager. Herlige B kom også og underholdte oss. Vi diskuterte viktige saker som forskjellen på "å komme" og "å gå". Tyske morsomme ord ble kastet fram og tilbake over bordet. Svenskenes nöytralitet under krigen ble analysert og diskutert. Etterhvert ble klokka mye, som den ofte blir når man sitter hjemme hos L, og vi bestemte oss for en siste öl på Sangam. Gode gamle Sangam. Spiller fortsatt bra musikk, mye folk for å väre en mandag og for förste gangen fikk vi plass på det beste bordet ved bardisken. Vi var i toppform alle sammen og det var deilig å le så mye på en kveld.

Etter å ha värt borte en ganske lang stund, er det så fint med sånne kvelder. Tryggheten i gamle venner, innsikten at venner er venner selv om jeg ikke har prata med de eller maila på ett år. Når man kommer er de der, stiller opp og jeg föler meg trygg og komfortabel. De vet hvem jeg er, jeg vet hvem de er. Ikke noe stress, ingen som spiller noe annet enn det de er. Jeg er glad jeg kjenner disse folka.

Når jeg dro til Götet hadde jeg én stor fordel. Jeg skulle flytte til en by der ingen kjente meg, jeg skulle begynne på journalistutdanninga, jeg fikk en mulighet til å redefinere meg selv. Både innad og utad. For förste gang kunne jeg fremstå som han seriöse, en av de som fikk best karakterer, jobba hardest og var på flest forelesninger. Jeg var flink. En rolle som var milevis unna den jeg hadde i Oslo. Der var jeg han som alltid kunne drikke en (eller helst mange) öl, satt oppe på nettene og sov hele dagene. Jeg var selve personifiseringen av en "slacker". Litt som "the dude" i Big Lebowski. Når jeg kommer tilbake til hovedstaden på besök 18 måneder etter at jeg flytta, merker jeg hvor lett jeg faller ned i den gamle rollen. Ikke at det bare er negativt, men det er bare litt merkelig. Å si at jeg står opp klokka ni hver dag uten å ha en jobb å gå til, blir ikke trodd et öyeblikk. Jeg hadde en utrolig fin kveld i går, men jeg kunne aldri gått tilbake til det livet jeg hadde för. Nå gleder jeg meg til Ts varme kropp, Totos snorking og den fine fine leiligheten. Det er godt å komme ut litt for alt kommer litt på avstand og jeg ser at valgene jeg tok den gangen var helt rett.