Framtiden i mine hender

Kultur. Er det i vår kultur å fortrykke andre mennesker? Det generellt ulovlig å forbinde negative egenskaper med kultur (for hva er kultur egentlig), men om dagen begynner jeg å lure. Jeg har hört noen si at det kanskje ligger i "muslimenes kultur" å reagere så voldsomt som de har gjort til disse merkelige tegningene. Jeg vet ikke. Om det er noen som har "kultur" for å reagere med vold så tenker jeg på Europa (her inngår selvfölgelig USA ettersom de fleste der borte faktisk er europeere).

Nå har jeg også sagt noe om de forbanna tegningene. Förste og siste gangen (med mindre de utlöser krig og fullförer Huntingtons framtidsspådommer).

Jeg vil gjerne gratulere min fantastiske pappa med dagen, skulle gjerne ha ringt men han befinner seg på det store havet der han lager mat sammen med filipinerne. I bölgene en plass utenfor USAs östkyst (tror jeg) står han nok på kjökkenet og styrer med lunsjen nå. Gleder meg til du kommer hjem og håper du tar turen til Götet om ikke så altfor lenge.

På mitt lille kontor seiler livet videre i sin gyngende langsomme takt. Kjäreste T. er på fotoskolen og leker i mörkerom. Vovven ligger ved mine fötter og sover de uskyldiges sövn. Jeg sitter her og forsöker ringe ulike redaktörer. Ikke vet jeg hva de driver med alle redaktörene, men det er veldig travle og opptatte mennesker. Jeg klager ikke, det er bare en observasjon. Telefonen har i det siste blitt en ekstra kroppsdel som til stadighet trives ved mitt venstre öre, der den piper og piper. Som om den har det vondt. I går var jeg på fika med to tidligere klassekompiser. Vi skulle diskutere livet etter skolen. Hun ene jobber i omsorgsbransjen for å spare opp penger til å reise (men hun vet ikke sikkert om hun skal reise), hun andre jobber delvis som lärervikar mens hun pröver å tjene frilanspenger. Det er merkelig hvor fort en skolehverdag forandres når skolen er ferdig. Som å bytte en mental virklighetsoppfatning. Nå er det ingenting som er sikkert lenger. Vi pratet mye om jobbsök og sommervikariat. Lurer på hvor mange det er som söker sommervikariater i Göteborg. Hvert halvår går 50-60 nye journalister ut på arbeidsmarkedet fra JMG. Hvor alle tar veien er for meg totalt uforståelig, men jeg vet at mange av dem kommer til å söke på "min" sommerjobb. Faen. Problemet er at det er for få arbeidsplasser. Hvorfor er det ingen som skaper nye jobber? Hvorfor er det ingen som har guts til å satse? Hvorfor prater jeg så mye uten å gjöre noe?

Om det er noen der ute som har en masse penger og vil få dem til å öke gjennom nye prosjekter så er det bare å ta kontakt. Jeg har en knallbra idé som jeg vet kommer til å funke, men jeg har ikke engang penger nok til å kjöpe ny oboy. Siste dagen på skolen var lärerne fulle av optimisme og fortalte at 75 prosent av alle som gikk ut for to år siden livnärer seg på journalistikk. Jaha? Så når jeg vet at det ikke finns noen faste jobb, at man får selge sine artikler til underpris, at man får godta dårlige vikariater som aldri er tidsbestemt. Hvordan skal jeg beholde optimismen da? Jeg bare spör, for på JMG fikk jeg ihvertfall ingen svar.