Close, but no Cigar!

Joda. Det gikk til på fölgende måte. Jeg debuterer som publikum på årets filmfestival. For å ikke kjenne meg ensom blant alle middelaldrende nazikulturmennesker som alltid kryper ut av sine höl når det er fest og mulighet for å synes, ba jeg J. fölge med. Det er han sjåfören som jeg prata om for noen dager siden. Vi så "The passion of Joshua, The Jew". En ganske slitsom film. Vi kom vel fram til at den var et bra innlegg i religionsdebatten. Skriver kanskje mer om den senere, for dette handler nemlig om noe annet. Dette handler om min liste over folk jeg ville treffe.

Etter at filmen var ferdig måtte J. på Riverton for å levere fra seg et bensinkort til en dude. Riverton ligger ikke langt fra Järntorget og Andra Långgatan der vi hadde planlagt å ta EN pils etter å ha gjort unna bensinkortprosjektet. Når vi närmer oss Riverton forklarer J. pedagogisk for meg at personen han skal möte befinner seg i Sky Bar, og det er lissom der filmfolket mötes for å diskutere nye prosjekter som aldri blir av. For å väre litt smidig og kompisaktig tilbyr jeg meg å stå i lobbyn å vente. Der finns det ihvertfall en avis jeg kan lese. Det går vel kanskje fem minutter för J. kommer tilbake. Vi viser ryggen til alle prettofolk som står utenfor og röyker, marsjerer i rask takt mot Järntorget. Jeg spör litt hvordan det er i Sky Bar (kjendiskåt som jeg egentlig er) og J. sier at det er "tråkigt". Alle sitter visst å lounger med hverandre. Så sier han "Jo, jag mötte en regissör i hissen". Oida, tenker jeg og spör hvem, men han vet ikke. Regissören hadde gjort en film som hette "The hamster cage", og det er her jeg flyr i taket. Nummer fire på lista, Larry Kent, indiependentfilmens canadiske far, hadde stått i en heis sammen med J. mens jeg kjeda meg i lobbyn. Han var visst ikke spesiellt cool eller spennende, men om man lager filmer som tåler karakteristikken "perversjon" spiller det ingen rolle for meg.

Det som begynte som en tulleliste ble plutselig veldig reellt og jeg kan nå smykke meg med at jeg har Larry Kent i andre, jeg ga bort Jim Morrison i tredje, og vi var fornöyde med byttet. Det ble forresten tre öl etterpå. Måtte jo feire.

Dagens låt begynner med disse ordene. Vet du hvilken låt og artist det er vinner du en sigarett.

It’s all the same, only the names will change
Everyday it seems we’re wasting away
Another place where the faces are so cold
I’d drive all night just to get back home